Skatten min – og din

Sjelen i kirke­rom­met

I spalten «De nære ting» skriver prest Ingrid Brækken Melve 1. august om gravferder. Det meste av teksten dreier seg om våre ulike motiver for å gå (eller ikke gå) i noens begravelse. Samtidig tar den opp teologiske spørsmål om liv og død, særlig hva som skjer med et menneske når døden har inntruffet. Melve bruker spalteplassen sin denne fredagen til å konfrontere det hun to ganger kaller «offisiell teologi». Teksten er spørrende formulert, men polemikken gjennomgående. Melve konstaterer at 80 prosent av gravferder i Norge skjer i regi av Den norske kirke, og skriver: «Prester i Den norske kirke er utdannet i en teologisk tradisjon hvor gravferden utelukkende er til for de etterlattes trøst, oppmuntring og oppbyggelse.