Kronikk

Bøtingsvon

I et gammelt gjengrodd verksted, blant skjelettet av kjerrer og traktorer, ligger kanskje nøkkelen til fremtiden.

KLART DET KAN FIKSES: Livsstilen vi holder oss med nå, vil også vare bare en kort periode i historien. Så vil den oppfinnsomme reparatøren komme tilbake, skriver kronikkforfatteren. Foto: Torstein Bøe / NTBKLART DET KAN FIKSES: Livsstilen vi holder oss med nå, vil også vare bare en kort periode i historien. Så vil den oppfinnsomme reparatøren komme tilbake, skriver kronikkforfatteren. Foto: Torstein Bøe / NTB

Det var et eventyrrike med gamle båtmotorer, defekte slåmaskiner, sløve motorsager, tause vekkerklokker og sprukne kasseroller. Og midt inne i dette – med svarte hender, enda svartere kjeledress og sneipen i kjeften: Sigmund, bygdas reparatør, som fikk det til å sprute av sveiseflammer og saftige uttrykk. Sigmund var en trollmann med hendene; han reparerte traktorer, hjulvisper, radioer, ljåer, sykler, trillebårer, gebiss, sparkstøttinger, bøttehanker og hengelås. Til og med kjærlighetssorg og fyllesjuke kunne han visstnok kurere. Det var ikke det problem Sigmund ikke visste råd for. Han banket og benket, lirket og loddet, skrudde og sveiste. Og når han leverte den reparerte gjenstanden tilbake, sa han alltid: «Likar’ enn nytt! Og my’ sterkar, veit du.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Plutselig virket hele scenarioet mindre som en politisk disputt og mer som et moderne Babels tårn, skriver Etgar Keret.

Den stille majo­ri­teten bryr seg om klimaet, men blir oversett når ungdoms­po­li­ti­kere og medier kappes om å definere tidsånden.

I Sverige har vi gjort det den norske høyresida går til valg på. Utfallet er kata­strofalt – det var ikke engang bra for økonomien.