For å si det med Vreeswijk – har du tid och pengar, så gör du min soppa:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Bak vinduet
Min første tanke da jeg flyttet inn i min nåværende leilighet, var at den lå litt utsatt til: Fra vinduet ser jeg trikkestopp, sosialboliger, studentboliger og – under meg – en Playboy-shop, en helseklinikk og en arabisk privatskole. Mye som skjer, med andre ord. En av de første nettene våknet jeg til lukta av svidd gummi, og gikk fra halvsovende tilstand til brå panikk. Panikken stoppet idet jeg løftet hodet ut av vinduet og så fire brannmenn sveise i asfalt. Det som primært hadde vært en utrykning til rørlekkasje, endte med at utrykningsbilen sank ned i bakken: Den vannfylte veien tålte ikke tyngden. I tre nattetimer spionerte jeg bak vinduet, og dagen etter kunne jeg lese om det i avisa. Mye annet skjer også. For eksempel har en beboer i sosialboligen det som vane å dunke radiomusikk fra 07 hver lørdag: Vanligvis våkner jeg til «Slave» av DumDum Boys eller en annen slager av AC/DC, Dire Straits eller Madonna.
EselVis vei, plis
Det er ikke synd på meg, det kan jeg ikke påstå, ikke under noen omstendigheter. Men det er ikke alltid like lett å holde tritt med tida og å ta gode, moralske avgjørelser som jeg kan stå inne for til enhver tid. Det er jeg heller ikke aleine om. På onsdag, under Øyafestivalens første dag, ble flere festivalgåere intervjuet om sitt syn på Gaza-krigen – eller folkemordet, som det jo er. En svarte at de støttet palestinerne, men landet på at Tøyenparken ikke var rett arena for protest. At de på vei inn måtte krysse demonstranter forkledd i blodige likeposer, lot heller ikke til å gå nevneverdig inn på dem, pussig nok. Men hva vet vel jeg. Billettene var så dyre – et regelrett ran – at jeg ikke kjøpte, og slik slapp å forholde meg til diskusjonen om politisk boikott eller ei.
Ulvemor30÷4=
30-årene står for døra, innrammet i et kvadrat der alle sidene går opp. Dogmen er skrevet inn i den rette streken som dunker inn i hjørne etter hjørne. Dogmen er denne: Det telles. Jeg regner på lønna når jeg lager månedens budsjett, og jeg regner ut penger jeg har brukt når jeg fører månedens regnskap. Jeg regner på hvor mye jeg kan få i lån ut ifra den lønna jeg har. Jeg regner på hvor mye jeg klarer å spare. Jeg tvinger fram et tall som blir årets reisebudsjett. Ferie er tross alt viktig i løpet av en 365-dagers syklus. Jeg teller eggene i kjøleskapet, og regner på hvor mange måltider jeg kan få ut av dem. Jeg teller hver kopp kaffe i løpet av dagen, for ikke å drikke for mye. Jeg teller to liter vann drukket i løpet av dagen, så det ikke blir for lite. Jeg teller tre poteter som jeg kjøper med hjem fra butikken. På hverdagen teller jeg antall reps utført på gymmen.
Millennial_kvadrat