Feminist javisst

Seirene viskes ut

Kvinnekroppen har igjen blitt en arena for maktdemonstrasjon og kontroll. Det finnes ingen vei utenom handling, og det må skje nå.

Med gamle røtter: Historien viser at motstand nytter. Kvinner har kjempet før – og vunnet frem, skriver Asta B. Håland. Her fra hovedparolen i 8. mars-toget, 1982. foto: Erik Thorberg, NTBMed gamle røtter: Historien viser at motstand nytter. Kvinner har kjempet før – og vunnet frem, skriver Asta B. Håland. Her fra hovedparolen i 8. mars-toget, 1982. foto: Erik Thorberg, NTB

Elendigheten har ingen ende. Ikke før har vi nådd en ny bunn, viser det seg å være enda lenger ned. Krig og opprustning. Massakrer og folkemord. Sult og terror brukt som strategi. Stormaktene bøller med mindre nasjoner – og med sine egne fattige og minoriteter. Norge er ikke et unntak. Vi har sendt fregatt til Stillehavet for å støtte Natos interesser, våpenindustrien går for fullt – Oljefondet og Equinor investerer i selskaper som tjener på okkupasjon, undertrykkelse og krigsforbrytelser. I Gaza dør barn av sult, mens verdenssamfunnet toer sine hender.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Begreper som «selv­ra­di­ka­li­se­ring» og «ensom ulv» tilslører de faktiske årsakene til politisk ekstre­misme.

Regnboge­mot­standen må konfron­terast med grunnlaget for pride, ikkje vasne frasar om kjærleik.

Å tenke pasi­fis­tiske tanker er som å plassere seg i avdelingen for de verdens­fjerne utopistene.