Fysikk

Når det bikker over

Kritikalitet er blitt brukt til å forklare fenomener som snøras og jordskjelv. Men det kan også forklare Alzheimer, og hvorfor det oppdages for sent.

Bygger seg opp: Det typiske med kritikalitet, enten det gjelder snøskred, sandhauger eller Alzheimer, er at den merkbare endringen skjer raskt når den kommer, selv om den har brukt lang tid på å bygge seg opp, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Franck Fife, AFP / NTBBygger seg opp: Det typiske med kritikalitet, enten det gjelder snøskred, sandhauger eller Alzheimer, er at den merkbare endringen skjer raskt når den kommer, selv om den har brukt lang tid på å bygge seg opp, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Franck Fife, AFP / NTB

Vi kjenner uttrykk som «kritisk masse» fra kjernevåpenteknologien (nylig fra spekulasjonene om hvor langt Iran er kommet i utviklingen av denne), og «kritisk punkt» fra ulike situasjoner der noe er i ferd med å «bikke over»: fra problemer i helsevesenet til vulkansk aktivitet på Island. Alt dette handler om det vi kan kalle makroskopiske tilstander, i store ansamlinger, enten det er av molekyler, menneskemengder eller noe helt annet, og ikke egenskaper ved de enkelte bestanddelene. Vi snakker om nye fenomener som oppstår når det blir mange nok, eller mye nok, enten det gjelder atomer, personer, eller hva det skulle være. Mange nok atomer av et visst slag, og det utløser en kjedereaksjon. Mange nok sinte folk, og det blir et opprør.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Viten