En gang var Norge et land som hadde lav ulikhet, demokratisk kontroll over viktige naturressurser, langt høyere skattlegging av de rikeste, et velfungerende offentlig helsesystem og et tungt regulert boligmarked som sørget for bolig til alle. Selv høyresida måtte spille etter de sosialdemokratiske spillereglene.
Så kom nyliberalismen, og med den en rekke reformer som fra 1980-årene endret hvordan Norge fungerte. Vi fikk økende ulikhet og etter hvert et mer brutalt konkurransesamfunn.
Det er i alle fall bildet Rødt-politiker og forfatter Mímir Kristjánsson tegner opp i sin nyeste bok, «Gjør Norge greit igjen – et manifest for å gjenreise annerledeslandet» – som kan sees som en slags oppfølger til hans «Hva ville Gerhardsen gjort?» fra 2018.
– Politikken er preget av sånne dag-til-dag-debatter. Av og til må man spørre seg om hva som er det store bildet og om hvor vi er på vei. Dette er et forsøk på å samle tankene litt, forklarer han.
Boka tar for seg den kraftige høyredreiningen i norsk politikk siden 80-tallet og hvordan det nå er de markedsliberale spillereglene som får sette sitt preg på samfunnet og politikken. For eksempel har høyresida langt på vei lykkes i å skape et bilde av et næringsfiendtlig Norge, en slags «siste sovjetstat», til tross for at skattenivåene i dag er langt lavere enn de var på Einar Gerhardsens tid, sier Kristjánsson. Dette lykkes, mener han, fordi hele det politiske feltet har blitt flyttet mot høyre.
Det sosialdemokratiske annerledeslandet Norge erklærer Kristjánsson langt på vei for dødt.
– Einar Førde sa triumferende i sin tid at vi alle var blitt sosialdemokrater. Nå er det ingen som er sosialdemokrater i Norge lenger, sier han.
Livsløgnen
Det som gjenstår, er noen sosialdemokratiske livsløgner. For Kristjánsson var det en Dagbladet-sak om matkøer i Oslo fra mars 2021 som fikk han til å innse at dagens Norge ikke stemmer overens med bildet av det egalitære annerledeslandet.
– Hvis nordmenn ser en matkø i Frankrike, så tenker vi at det er noe galt med Frankrike. Ser vi det samme i Norge, tenker vi at det er noe galt med folka som står der, sier han.
Rødt-politikeren påpeker at Norge tross vårt selvbilde i dag har «amerikanske tilstander» i fordelingen av inntekt. I formuesulikhet havner Norge nærmere Europa-toppen.
– Det er ikke riktig at Norge er likere enn de fleste andre land. Da gjenstår spørsmålet: Hvorfor tror vi likevel at det er sånn?
Politisk hukommelsestap
Kristjánsson mener vi i Norge lider av en form for politisk hukommelsestap, der vi ikke evner å ta innover oss hva det er som har gjort Norge til et så vellykket land.
En radikal høyreside har nemlig flyttet hele det politiske landskapet så langt mot høyre at selv den radikale venstresida følger markedsliberale regler.
Samtidig har sosialistene sett utover, og han undrer seg over hvor lite interesserte de egentlig har vært i Norge.
– Vi tapte skolegårdsdiskusjoner med høyresida fordi vi aldri klarte å svare «Norge» på spørsmålet om man kan peke på land som sosialistiske løsninger har fungert i, sier han.
For i Norges suksesshistorie har sosialismen en helt sentral rolle, mener han. Vi tok statlig eierskap over vannkrafta, olja, jernbanen og helsevesenet, fikk en radikal og rettferdig folketrygd og finansierte det hele med en kraftig omfordelende skattepolitikk.
De nye konservative
På område etter område tegner Kristjánsson et dystert bilde av hvordan tingenes tilstand har blitt reversert til slik de var før arbeiderbevegelsen skapte etterkrigstidas velferdssamfunn.
Nå står arbeidere med lua i hånda og lurer på hvorvidt de har jobb fra dag til dag, ikke for fabrikkeiere, men for plattformselskaper som Wolt og Foodora. I 2024 hadde 840.000 nordmenn privat helseforsikring mot 39.000 i 2003. Ikke minst konkurrerer alle nordmenn i dag i et boligmarked der bolig har blitt et investeringsobjekt mer enn et hjem.
«Når Lenin sikter på månen, er det mulig for Gerhardsen å lande på taket.»
— Mímir Kristjánsson, forfatter og Rødt-politiker
Bjelkene som mange har slått seg til ro med at står fast i norsk politikk, er ifølge Rødt-politikeren alt annet enn satt i stein. Når høyresida er radikal i sitt reverseringsprosjekt, må venstresida ta gamle kamper på nytt. Derfor er det venstresida som er dagens konservative, hevder Kristjánsson.
– Simen Velle vil avskaffe hele folketrygda. Jeg er ikke i nærheten av å mene noe så radikalt og revolusjonært som det. Høyresida er på en helt annen planet når det gjelder å være radikale, slår han fast.
– Er en konservativ venstreside en mer handlingslammet venstreside?
– I Norge tror jeg at en konservativ venstreside har enormt potensial, og det er fordi Norge var et veldig sosialistisk, eller sosialdemokratisk, prosjekt. Vi har mye i historien vår som vi bør ta vare på, sier han, og legger til:
– Og så tror jeg ikke politikk er en diskusjon mellom fortid og framtid. Jeg tror det er en diskusjon mellom arbeid og kapital.
Ingen studiesirkel
– Er ikke det sosialdemokratiske annerledeslandet vanskeligere å beholde i dagens globaliserte verden, for eksempel på grunn av trusselen om skatteflukt?
– Verden av i går var nok mer rigga for nasjonal selvråderett, men jeg er opptatt av å peke på det handlingsrommet som politikere har i dag, svarer Kristjánsson.
Fra den andre kanten vil mer revolusjonære kommunister muligens innvende at sosialdemokratiets forvitring egentlig bare er et tegn på at kapitalismens logikk alltid vil gjelde om den ikke avskaffes helt ved revolusjon. Kristjánsson har ikke så mye tålmodighet overfor «det studiesirkelspørsmålet».
– Det hadde vært jævlig bra om verden var en helt annen, og jeg mener et parti som Rødt må ha radikale, sosialistiske vyer. Men jeg tror også man må ta utgangspunkt i verden sånn den er i dag og prøve å gjøre noe med den, sier han.
Han påpeker at statsministerbauta Einar Gerhardsen, som har fått mye av æren for å bygge det sosialdemokratiske Norge, aldri kalte seg sosialdemokrat, men sosialist. Med et konkret mål om et klasseløst samfunn klarte Arbeiderpartiet å dra Norge langt på veien dit.
– Når Lenin sikter på månen, er det mulig for Gerhardsen å lande på taket. Sikter du på taket, så havner du i komposthaugen, sier Kristjánsson.
