DebattGaza

Når blomster visner og barns rop ikke høres

Wesam Almadani (Forfatter og aktivist)

22. juli markerte regjeringen årsdagen for terrorangrepene som tok livet av 77 mennesker, de fleste unge. Det ble lagt blomster foran minnestedet med navnene deres. Og jeg tenker … er dette det de unge ofrene ville ønsket, de som ble fratatt muligheten til å leve og blomstre? Eller ville de heller at navnene deres skulle brukes i kampen mot terror – over hele verden?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fotball

Norway Cup er ikke for alle

Barn, som voksne, skal samles og forbrødres i idrett. I media overøses vi med lovord om Norway Cup, en fest for barna. Sikkert nok, men ikke alle barn får være med. Krigen i Gaza har åpnet våre øyne for hvor ubarmhjertig konsekvensene av krig kan være, også for barn. Jeg så et foto der barn slår ball mellom ruiner i Gaza. Det er viktig at både palestinske og jødiske barn kan delta i Norway Cup, om noen klarer å komme. Staten Israel sin brutale krig må ikke føre til jødehat eller utestengning av enkeltpersoner. Men hvorfor tenker vi ikke på samme måte overfor russere? Her lar vi russerhatet vokse fritt. Dette er dobbelt galt.

Lasse Efskind
Vitenskap

I slett lune, Vassnes?

Bjørn Vassnes må lide i varmen. Hvordan skal man ellers tolke at han æreskjeller professor Kauserud og sammenlikner hans vennlig opplysende svar på Vassnes lite presise Viten-artikkel fra 17. juli med fyllrør skrevet på Facebook? Jeg leste for øvrig Viten-artikkelen på samme måte som Kauserud: Hoppet fra å ha snakket om ektomykorrhiza-sopp gjennom hele artikkelen, til plutselig å omfatte alle sopp, var en umotivert overgang egnet til å skape forvirring. Og Kauserud gjorde helt rett i å løfte presisjonsnivået for temaet. Grunnen til at Vassnes stadig hisser på seg forskere, er at han ofte er upresis (ektomykorrhiza er for eksempel ikke en sopp, det er en symbiose). I tillegg setter han sjelden ting i kontekst når han skriver. I artikkelen 17.

Erik Joner
Teknologi

Marx’ mysti­fi­se­ringer

Hvis Jostein Jakobsen og Trym Rødvik har gjengitt Kapitalen bok III dekkende her i avisa den 22. juli, bør gamle Karl tåle noen innvendinger. Hvor ble det av teknologien? Maskinene var i høy grad til stede i Marx’ tid, men arbeidskraften var den helt dominerende innsatsfaktoren. Men stadig ble det vel tydeligere at arbeidskraft og maskiner er gjensidig utbyttbare. De er dermed produktivkrefter av en og samme kategori. Når dette ikke er den klassiske måten å se tingene på, kan det skyldes at også Marx bedrev ideologiproduksjon. Jakobsen og Rødvik refererer uten å kommentere det: «Hvis styringen av denne virksomheten kan overlates til en gjeng med direktører og styrer, så er det ikke noe iboende i kapitalistens gründervirksomhet som er verdiskapende». Her ligger det i bunnen at det kun er arbeidernes arbeid som skaper verdi.

Svein Rasmussen