Anita Fnugg har delt denne artikkelen med deg.

Anita Fnugg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattYtringsfrihet

Bevar kontrollen over ytrings­fri­heten

Jeg får ikke med meg IS-propaganda, leser ikke China Daily eller ser på Russia Today, men om jeg ville gjort det, kan ikke staten straffe verken meg eller distributøren i Norge. Det samme er ikke tilfellet på andre siden av Svinesund. Sverige er pliktig å forhåndssensurere Russia Today som en del av EUs sanksjonspakker mot Russland.

I snart 10 år har Reporters Without Borders rangert Norge til nummer én i verden i pressefrihet. Selv om det finnes forbedringspunkter også for Norge, har ytringsfriheten i Norge svært gode kår som vi må hegne sterkt om. Norge er ikke unikt i at vi har ytringsfrihet i Europa, men som statsminister Støre slo fast i svar på skriftlig spørsmål da Senterpartiet satt i regjering; «Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 og EUs Charter om fundamentale rettigheter artikkel 11 gir også en sterk beskyttelse av ytringsfriheten, men den norske Grunnloven synes å gi noe sterkere beskyttelse mot forhåndssensur enn disse instrumentene».

Onsdag 2. julible lov om digitale tjenester som implementerer EUs Digital Services Act (DSA) i norsk lov sendt ut på høring. Regjeringen har lovet at DSA skal inn i EØS-avtalen så raskt som mulig. «‘Digital Services Act’ inneholder regler som skal beskytte brukere mot ulovlig innhold og manipulasjon på internett. Dessuten skal forordningen sikre grunnleggende rettigheter som personvern, ytringsfrihet, informasjonsfrihet og ikke-diskriminering på nett», ifølge Datatilsynet. Men flere kritikere er bekymret for forhåndssensur og for ytringsfriheten. Det er legitimt.

«Regjeringen har lovet at DSA skal inn i EØS-avtalen»

Ekstra utfordrende blir det å uten videre innlemme DSA i Norge om man tar for seg hva som ligger i de grunnleggende rettighetene til dem DSA vil ramme. De vernes nemlig etter EUs charter, et instrument Norge ikke er tilsluttet og som statsministeren sier gir dårligere rettighetsvern enn Grunnloven.

Det blir derfor et enormt problem at vi gjennom DSA skal flytte makt over hvordan ytringsfriheten på nett reguleres og tolkes fra norske myndigheter og norsk rettsvesen til EU, Esa, EU-domstolen og EFTA-domstolen. Dessverre ser vi tendenser til at Høyesterett allerede har begynt å legge seg på en felleseuropeisk praksis.

Senterpartiet er svært opptatt av å kjempe mot desinformasjon og falske nyheter for å bevare tilliten og roen i samfunnet vårt. Vi er enige i at flere av tiltakene og reguleringen i DSA kan være gode. Likevel, i denne saken har vi tenkt å slå et kraftig slag for ytringsfriheten og blankpolere Norges rolle som ytringsfrihetens høyborg i neste stortingsperiode.

Stortinget kan ikke gå med på at EUs dårligere vern av ytringsfrihet skal trumfe vårt eget vern ved en innlemmelse av DSA. For å sitere Medietilsynets direktør Mari Velsand; « … inngrep i ytringsfriheten er alvorlig, og må være opp til hvert enkelt land å vurdere».

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.