Anita Fnugg har delt denne artikkelen med deg.

Anita Fnugg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattYtringsfrihet

Bevar kontrollen over ytrings­fri­heten

Jeg får ikke med meg IS-propaganda, leser ikke China Daily eller ser på Russia Today, men om jeg ville gjort det, kan ikke staten straffe verken meg eller distributøren i Norge. Det samme er ikke tilfellet på andre siden av Svinesund. Sverige er pliktig å forhåndssensurere Russia Today som en del av EUs sanksjonspakker mot Russland.

I snart 10 år har Reporters Without Borders rangert Norge til nummer én i verden i pressefrihet. Selv om det finnes forbedringspunkter også for Norge, har ytringsfriheten i Norge svært gode kår som vi må hegne sterkt om. Norge er ikke unikt i at vi har ytringsfrihet i Europa, men som statsminister Støre slo fast i svar på skriftlig spørsmål da Senterpartiet satt i regjering; «Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 og EUs Charter om fundamentale rettigheter artikkel 11 gir også en sterk beskyttelse av ytringsfriheten, men den norske Grunnloven synes å gi noe sterkere beskyttelse mot forhåndssensur enn disse instrumentene».

Onsdag 2. julible lov om digitale tjenester som implementerer EUs Digital Services Act (DSA) i norsk lov sendt ut på høring. Regjeringen har lovet at DSA skal inn i EØS-avtalen så raskt som mulig. «‘Digital Services Act’ inneholder regler som skal beskytte brukere mot ulovlig innhold og manipulasjon på internett. Dessuten skal forordningen sikre grunnleggende rettigheter som personvern, ytringsfrihet, informasjonsfrihet og ikke-diskriminering på nett», ifølge Datatilsynet. Men flere kritikere er bekymret for forhåndssensur og for ytringsfriheten. Det er legitimt.

«Regjeringen har lovet at DSA skal inn i EØS-avtalen»

Ekstra utfordrende blir det å uten videre innlemme DSA i Norge om man tar for seg hva som ligger i de grunnleggende rettighetene til dem DSA vil ramme. De vernes nemlig etter EUs charter, et instrument Norge ikke er tilsluttet og som statsministeren sier gir dårligere rettighetsvern enn Grunnloven.

Det blir derfor et enormt problem at vi gjennom DSA skal flytte makt over hvordan ytringsfriheten på nett reguleres og tolkes fra norske myndigheter og norsk rettsvesen til EU, Esa, EU-domstolen og EFTA-domstolen. Dessverre ser vi tendenser til at Høyesterett allerede har begynt å legge seg på en felleseuropeisk praksis.

Senterpartiet er svært opptatt av å kjempe mot desinformasjon og falske nyheter for å bevare tilliten og roen i samfunnet vårt. Vi er enige i at flere av tiltakene og reguleringen i DSA kan være gode. Likevel, i denne saken har vi tenkt å slå et kraftig slag for ytringsfriheten og blankpolere Norges rolle som ytringsfrihetens høyborg i neste stortingsperiode.

Stortinget kan ikke gå med på at EUs dårligere vern av ytringsfrihet skal trumfe vårt eget vern ved en innlemmelse av DSA. For å sitere Medietilsynets direktør Mari Velsand; « … inngrep i ytringsfriheten er alvorlig, og må være opp til hvert enkelt land å vurdere».

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Dialog med overgri­peren

Siden revolusjonen i 1979 har det iranske regimet brukt fengsler, tortur, henrettelser og væpnede sikkerhetsstyrker for å knuse enhver form for opposisjon. Regimet har slått ned protester gang på gang med kuler, fengsler og henrettelser. Siden januar 2026 har nye protester blitt møtt med ekstrem vold. Internett har tidvis vært delvis stengt. Uavhengige journalister har begrenset tilgang. Bildene som slipper ut, er ofte gjennom regimets egne kanaler eller nøye kontrollerte journalistiske rammer. Når slike bilder ukritisk gjengis i Europa, forsterker de regimets propaganda. Likevel finnes det politiske miljøer i Norge som omtaler møter med representanter for dette regimet som «dialog» og «fredsarbeid».

Karbonfangst

Hva vil Norge med Svalbard?

Først takk til journalist Ole Magnus Rapp for nylig fokus på Svalbard, spesielt den alvorlige meldingen i Klassekampen 28. februar. Her fokuseres det på stengingen av den siste operative kullgruven på Svalbard, Gruve 7. I en ustabil verden må nettopp Svalbards stabilitet være i fokus, og da er det avgjørende at Svalbard er selvforsynt med energi. Så langt har Svalbard vært nettopp det, og Gruve 7 alene kan fortsatt dekke flere års forbruk. Men nå er gruven i ferd med å bli stengt. Men frislipp av CO₂ når kullet brennes kolliderer direkte med dagens klimakrav. Problemet kan løses ved å ty til karbonfangst og -lagring.

Næringspolitikk

Meir statleg eigarskap, ikkje mindre

I Klassekampen 5. mars spør me kvifor Raudt ønskjer å selja det statlege investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer. Det vil innebera ein einsidig reduksjon av statleg eigarskap. I sitt svar til oss skriv Mímir Kristjánsson og Geir Jørgensen at dei vil avvikla Nysnø fordi staten ikkje får noko igjen for det. Det verkar som at Raudt framleis ikkje har skjønt at Nysnø ikkje er ei støtteordning, men ein statleg investor som tar eigarskap i kommersielle selskap. Verdien på eigardelane i dag er om lag på nivå med tilført kapital. Nysnø har fått kritikk fordi avkastninga ikkje har vore høg nok samanlikna med breie marknadsindeksar som for eksempel børsen. Men det er å samanlikna eple med pærer. Som investor i unoterte selskap i tidleg fase har Nysnø lange investeringshorisontar, og verdiane vil variera over tid. Statoil hadde raude tal i ti år, subsidiert av overføringar frå staten, før dei tente pengar. Hadde Raudt fått viljen si hadde det for lengst blitt avvikla før den tid. Raudt burde vera mindre opptatt av kortsiktig profitt, og meir opptatt av langsiktig industribygging. Vidare meiner Kristjánsson og Jørgensen at små statlege eigarposisjonar ikkje gir demokratisk kontroll i økonomien.