Anita Fnugg har delt denne artikkelen med deg.

Anita Fnugg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattYtringsfrihet

Bevar kontrollen over ytrings­fri­heten

Jeg får ikke med meg IS-propaganda, leser ikke China Daily eller ser på Russia Today, men om jeg ville gjort det, kan ikke staten straffe verken meg eller distributøren i Norge. Det samme er ikke tilfellet på andre siden av Svinesund. Sverige er pliktig å forhåndssensurere Russia Today som en del av EUs sanksjonspakker mot Russland.

I snart 10 år har Reporters Without Borders rangert Norge til nummer én i verden i pressefrihet. Selv om det finnes forbedringspunkter også for Norge, har ytringsfriheten i Norge svært gode kår som vi må hegne sterkt om. Norge er ikke unikt i at vi har ytringsfrihet i Europa, men som statsminister Støre slo fast i svar på skriftlig spørsmål da Senterpartiet satt i regjering; «Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 og EUs Charter om fundamentale rettigheter artikkel 11 gir også en sterk beskyttelse av ytringsfriheten, men den norske Grunnloven synes å gi noe sterkere beskyttelse mot forhåndssensur enn disse instrumentene».

Onsdag 2. julible lov om digitale tjenester som implementerer EUs Digital Services Act (DSA) i norsk lov sendt ut på høring. Regjeringen har lovet at DSA skal inn i EØS-avtalen så raskt som mulig. «‘Digital Services Act’ inneholder regler som skal beskytte brukere mot ulovlig innhold og manipulasjon på internett. Dessuten skal forordningen sikre grunnleggende rettigheter som personvern, ytringsfrihet, informasjonsfrihet og ikke-diskriminering på nett», ifølge Datatilsynet. Men flere kritikere er bekymret for forhåndssensur og for ytringsfriheten. Det er legitimt.

«Regjeringen har lovet at DSA skal inn i EØS-avtalen»

Ekstra utfordrende blir det å uten videre innlemme DSA i Norge om man tar for seg hva som ligger i de grunnleggende rettighetene til dem DSA vil ramme. De vernes nemlig etter EUs charter, et instrument Norge ikke er tilsluttet og som statsministeren sier gir dårligere rettighetsvern enn Grunnloven.

Det blir derfor et enormt problem at vi gjennom DSA skal flytte makt over hvordan ytringsfriheten på nett reguleres og tolkes fra norske myndigheter og norsk rettsvesen til EU, Esa, EU-domstolen og EFTA-domstolen. Dessverre ser vi tendenser til at Høyesterett allerede har begynt å legge seg på en felleseuropeisk praksis.

Senterpartiet er svært opptatt av å kjempe mot desinformasjon og falske nyheter for å bevare tilliten og roen i samfunnet vårt. Vi er enige i at flere av tiltakene og reguleringen i DSA kan være gode. Likevel, i denne saken har vi tenkt å slå et kraftig slag for ytringsfriheten og blankpolere Norges rolle som ytringsfrihetens høyborg i neste stortingsperiode.

Stortinget kan ikke gå med på at EUs dårligere vern av ytringsfrihet skal trumfe vårt eget vern ved en innlemmelse av DSA. For å sitere Medietilsynets direktør Mari Velsand; « … inngrep i ytringsfriheten er alvorlig, og må være opp til hvert enkelt land å vurdere».

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».