Jeg er vokst opp med feriering på fjellet. Fjellvann på Hardangervidda har mudderbunn og er skikkelig kalde, men fraværet av tang har alltid vært et pluss. Tang i badevannet føles forrædersk, spesielt etter et uheldig stup gjennom en bortgjemt brennmanet i formative år.
Tærne i tangen føltes som en trussel for meg, men som voksen har tangen vokst på meg. Selv om et streif langs foten fremdeles kan fremkalle lett panikk (og påfølgende latter fra kyst-kjæresten), er smaken upåklagelig.
I Norge finnes ingen giftige tangarter, men alle har ikke kulinarisk verdi.
Tang vokser øverst i fjæra og tare er lenger ned i sjøen. På tangen er det tuppene som er nye, mens hos taren er den nye nederst ved festet. Sank et sted med gjennomstrømming, bruk saks og la det ligge i et hullet sankenett i sjøen til du skal hjem. Det er best å sanke ved fjære (sjekk kartverket.no), spesielt tare som vokser litt dypere. Sank nye deler av tangen, ikke løs tang som driver rundt.
Blæretang vokser gjerne der du bader, som en utfordrerne dørmatte. Klipp av fine friske tupper og skyll bort sand før bruk. Jeg liker å sylte den i 1-2-3-lake (3 deler vann, 2 eddik og 1 sukker), gjerne med sennepsfrø og slikt. Kok opp laken og hell over tangen i et rent norgesglass. Avkjøl og sett kjølig, la stå noen dager før du spiser. Du kan også bruke den som basis for en suppe. Trekk i vann eller kraft. Den blir litt tyknet, og smaker mildt og litt søtlig. Ikke kok den, da blir den uklar og bitter. Sil av tangen og tilsett fisk og grønnsaker, og du har en deilig suppe.
Sukkertare er pen. Den har kort stilk med enkeltblader, mellom 10 og 30 cm brede og flere meter langt. Den er litt krusete i midten, og ser litt ut som krokodilleskinn. Sukkertare inneholder et sukkerstoff som heter mannitol, og ved tørking kan det krystalliseres til et fint pulver. Det er veldig mye jod i sukkertare, så forvell den før du bruker den videre.
Det er fint å pakke inn ting før det går på grillen. Jeg liker spesielt å pakke inn en bukett asparges og så grille det til tangen blir brent på utsiden. La hvile litt og pakk ut dampende asparges med en deilig salt og søt smak. Den er også fin å strimle, koke og så blande med andre grønnsaker. Ved koking blir den irrgrønn.
Søl høres ikke ut som noe man spiser, men det er et folkelig navn på en rødalge som har vært spist siden vikingtiden. Det latinske navnet Palmaria palmata betyr hånd (palma), og den ser litt håndformet ut. Den er veldig allsidig, kan spises rå eller varmet som grønnsak. Selv liker jeg best å grille eller riste den til den blir sprø, som en knasende snack. Hvis man tar på sitron blir den purpurfarget.
Selv om sjøbad er blitt topp, foretrekker jeg tangen i magen.
