Naturligvis

Kua i klimaregn­skapet

Eksterne innsatsfaktorer i landbruket er ikke riktig vei å gå for å løse klimakrisa.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Debatten om metanhemmere har rast denne våren som en konsekvens av at staten og Norges Bondelag inngikk en jordbruksavtale med metanhemmere som et satsingsområde. Noen kritikere påstår at metanhemmere blir påbudt og at det vil gjelde all norske storfe fra 2027. Det blir sagt at «nå skal norske kyr spise metanhemmere året rundt». Det er ikke det som ble bestemt. For det står faktisk ikke i årets jordbruksavtale at det blir påbudt å bruke metanhemmere. Det står at man tar sikte på å lage en implementeringsplan i 2026, med en målsetting om å innføre et krav i 2027, i innefôringsperioden (minimum 80 dager per år), for melkekyr som det søkes husdyrtilskudd for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Det som ikke passet inn i forskernes bokser, ble lenge sett på som unormalt.

Beitedyr er ein liten del av eit stort krinslaup. Kan det vere dei leverer økosys­tem­te­nester til oss der ute?

Bunnfra­draget er lite treff­sik­kert, og rammer de minste driverne hardest.