Innen fortellende filmkunst fra 2005 til 2009 er det Mia Hansen-Løve og Olivier Assayas som har sterkest gjenklang.
Hva kjennetegnet filmårene 2005 til 2009? Er det ikke egentlig for tidlig å kaste om seg med generaliseringer og tendenslesninger? I tiltakende grad er det blitt umulig å danne seg noe i nærheten av en oversikt over hva som faktisk rører på seg i en stadig mer pervertert, algoritmekapitalistisk kultur.
Allerede abonnent? Logg inn
Nolans Homer-variasjoner balanserer mellom gresk antikk-cosplay og storslått kitsch.
Martha Coolidge rekonstruerte valdtekta ho vart utsett for som 16-åring, og avslørte samstundes high school-komedien.
40 år etter at Claude Berris «Jean de Florette» gjorde Provence-film til ein eigen dramasjanger, står filmverket fram som ei åtvaring mot framandfrykt og dødbringande hete og tørke.