Vi vil ha dialog framfor krangel, fordi det er mer effektivt» heter det i Generasjonspartiets partiprogram. Ironisk nok. Partileder Gyda Oddekalv gikk denne uka til frontalangrep på programleder og motdebattant i «Dagsnytt 18». Debatten omhandlet et valgkampstunt fra Generasjonspartiet hvor de hadde sendt ut 50.000 falske varsler om vindturbinutbygging. Oddekalv følte seg misforstått da hun ble konfrontert med kritikk og kritiske spørsmål. Hun kjeftet og smelte og overdøvet omtrent alt programleder Sigrid Sollund og motdebattanten, MDG-politikeren Frøya Skjold Sjursæther, sa, og anklagde dem begge for å lyve. Etter debatten forklarte Oddekalv seg: «Det vi trenger nå, er noen som tør å rope høyt på vegne av alle dem som ikke lenger orker å stille seg bakerst i køen og vente på innflytelse. Vi må kunne diskutere ærlig, følelsesladet og skarpt uten å bli kastet ut av rommet.» Ifølge Oddekalv (med forbehold om at jeg helt sikkert lyver) er det altså helt innafor at partiledere blir forbanna hver gang de føler seg misforstått og skriker for å overdøve andre, samtidig som deforteller velgerne at partiet deres vil ha dialog, ikke krangel.
Stine Gudmundsen BergoKrF har mottatt 9,6 millioner kroner i valgkampstøtte, ifølge nye tall fra NRK. 400.000 kroner er fra sanne troende partimedlemmer, samlet inn på kronerulling. 9,2 millioner er fra bedrifter og rike privatpersoner som Øystein Stray Spetalen og investorvennene hans, som blar opp for å sikre borgerlig regjering – og bli kvitt formuesskatten. Kommer KrF over sperregrensa, vil altså Dag Inge Ulstein ha Mammon, heller enn Vårherre, å takke. KrF-investorene trenger heller ikke vente på å få sin lønn i himmelen. De rike giverne vil få mange ganger investeringen sin i KrF tilbake hvis høyresida vinner og formuesskatten forsvinner. Forsøket på å kjøpe KrF over sperregrensa er del av en farlig trend hvor landets rikeste i økende grad bruker pengemakta sin for å vinne valg.
Jo Røed SkårderudJeg var nylig en uke i Berlin. Mye kan man sies om denne ekstremt kule og samtidig avslappede byen, der fordommer kommer for å dø. Her kan du gå nedover gata iført nettingstrømpebukser og hotpants, eller lærskjørt og bar overkropp, uten at noen rynker særlig på nesa. I dag vil jeg imidlertid analysere et tilsynelatende snevert, men like fullt viktig element i den tyske hovedstadskulturen: rullingsen. Det er umulig ikke å legge merke til at nesten alle – fra tyrkisk-tyske dönerbode-innehavere til den gjengse pønker – konstant er opptatt med å rulle seg en sigg. Først tenkte jeg at det er i Berlin som i Norge, at det er flest røykere blant folk over 45 år, og at det speiler lavt utdanningsnivå. Mine (riktignok anekdotiske) observasjoner tegner likevel et annet bilde.
Pernille Ekornrud Grøndal