For første gang siden annen verdenskrigs slutt stiller et norsk parti til stortingsvalg på et politisk program for etnisk rensing av Norge, gjennom opprinnelsesmessig sortering av befolkningen uansett statsborgerskap, men også religionsbestemte deportasjoner. Partiet Norgesdemokratene tilslutter seg dermed internasjonale høyreekstreme partiers fanesak, men også det Donald Trump med deportasjonspolitikk kaller for «Remigrasjon».
I Norgesdemokratenes remigrasjonsprogram har de pyntet forslag om grove brudd på menneskerettigheter med de samme ord man kan gjenkjenne fra den ytterste høyresiden i Alternative für Deutschland, Marine Le Pens Rassemblement national og fra rendyrkede fascistpartier i Europa. Selv definerer de remigrasjon slik: «Remigrasjon er et samlebegrep for alle juridiske, økonomiske og kulturelle tiltak som snur migrasjonsstrømmen, stopper og reverserer Den store utskiftningen, og dermed bevarer en nasjons etnokulturelle identitet.»
«Den store utskiftningen» er den norske tittelen på den franske konspirasjonsteoretiker og rasist Renaud Camus’ bok «Le Grand Replacement». Boken er selve bibelen for den internasjonale såkalt identitære fascistbevegelsen, hvor ordet «Remigrasjon» har blitt selve trosbekjennelsen og altforklarende buzzword for disse grupperinger, og nå altså også for partiet Norgesdemokratene.
Riktignok er Norgesdemokratene bare et promilleparti, men de har tidligere, under navnet Demokratene, vært representert politisk i kommunestyrer. Foran årets stortingsvalg har Norgesdemokratene laget et program og planlagt en konferanse i Oslo-området med internasjonale høyreekstreme representert. Partiet skisserer en femårsplan, hvor deres politikk skal løse «asylkrisen» og sikre Norges grenser, ved at «de fleste ulovlige innvandrere har returnert til sine hjemland», deretter en tiårsplan: «Våre byer er trygge og europeiske igjen, og sosialutgifter til utlendinger har opphørt», og innen 30 år er den endelige løsningen på plass: «Sårene fra multikulturalismen leges, og Norge blir igjen et hjem for det norske folk».
Hadde dette programmet kun vært et hjemmesnekret norsk prosjekt kunne en trekke på skuldrene og gå videre, men Renaud Camus bok «Le Grand Remplacement» er enkel og effektiv rundt kjernebegrepene om en etnisk befolkningsutskiftning. Camus hevder selv det ikke er en konspirasjonsteori, men en beskrivelse av hvordan den etnisk franske befolkning er blitt «utskiftet» med mennesker med ikke-vestlig bakgrunn som følge av demografiske forandringer. Middelet mot dette er så «remigrasjon», det å sende folk av uønsket bakgrunn «tilbake til der de kom fra». Med Trumps utvisningspolitikk har remigrasjonsbevegelsen fått et stort oppsving.
Det er forskjellige utgaver i europeiske høyreradikale grupperingers krav om hvem som skal deporteres, men Norgesdemokratene er faktisk en av de mest ytterliggående. Partiets leder, den tidligere Frper Geir Ugland Jacobsen, klarer å umenneskeliggjøre deportasjonskravet enda mer enn guruen Renaud Camus: «Det er matematikk [ …] Norske kvinner føder 1,3 barn i snitt. Enkelte innvandrergrupper får seks,» sier Jacobsen til Inyheter.
«Partimedlemmer omgås de mørkeste krefter i Europa»
Partilederen setter opp tre «faser» av deportasjoner:
1. Ulovlige innvandrere (gruppe A): Personer uten gyldig opphold, inkludert avviste asylsøkere og migranter som har kommet ulovlig.
2. Ikke-statsborgere (gruppe B): Personer med oppholdstillatelse, men som utgjør en økonomisk, kriminell eller kulturell byrde.
3. Ikke-assimilerbare (gruppe C): Personer med norsk statsborgerskap som lever i parallellsamfunn og identifiserer seg med en annen nasjonal identitet.
Det norske stortingsvalget i år stiller altså for første gang siden krigen opp med et parti som fremmer deportasjon av store grupper mennesker fra Norge, sortert etter rase og religion!
Selv om det norske partiet i seg selv er ubetydelig, omgås partimedlemmer med de mørkeste krefter i Europa, for eksempel representert av den om mulig mest ytterliggående delen av det tyske «Alternative für Deutschland» (AfD), rundt fascistene Björn Höcke og Jörg Urban i Thuringen og Sachsen. Disse to representerer den delen av AfD som fikk den tyske etterretningstjenesten Verfassungsschutz til å advare mot høyreekstremisme i partiet. Norgesdemokratene forsøker også å knytte bånd til det irske National Party ved den høyreradikale John McLoughlin. Disse har vært svært aktive i gatemobilisering av rasister rundt omkring i Irland den siste måned.
Hovedkilden til den voldsomme radikaliseringen av Norgesdemokratene, etter at de tok over Vidar Kleppes Demokratene, er likevel kontakten til de østerrikske «identitære». Denne utviklingen fikk selv Vidar Kleppe til å trekke seg og si at det er ekstreme krefter i partiet.
