Samlet sett utfører pårørende i Norge rundt 136 000 ulønnede årsverk. Det er nesten like mange årsverk som i de kommunale helse- og omsorgstjenestene – 142 000. Hver dag gjør mer enn 800 000 mennesker pårørendearbeid. En stor andel er kvinner. Mange må gå ned i stilling, og noen blir pasienter selv.
Pårørendearbeid kan være tøft. Rapporten «Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge», utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Pårørendealliansen, beskriver hvordan pårørende risikerer dårligere helse, tapt livskvalitet og vansker med å stå i arbeid.
Hvordan skal vi klare å bemanne helsetjenestene med nødvendig kompetanse, samtidig som vi forventer at kvinner skal ta en større byrde på hjemmebane, spør generalsekretær Anita Vatland i Altinget 26. juni. Tas det ikke nødvendige grep, vil det føre flere ut av arbeidslivet.
Det haster. Vi har en omsorgskrise. Den er bare i startgropa. Selv om pårørende er en ressurs, kan vi ikke lempe enda mer ansvar over på dem. Det vi trenger, er en langsiktig, helhetlig plan for helsetjenesten som tar behovet for fagkompetanse og kompleksiteten hos pasienter på alvor.
«Vi har en omsorgskrise»
I VG 2. juli sier Arbeiderpartiet at «oppgaver som ikke krever fagkompetanse, som stell og pleie», kan utføres av ufaglærte ungdommer og arbeidsledige. Det utsagnet kunne bare ha kommet fra noen som åpenbart mangler helsefaglig kompetanse. For stell og pleie av eldre på sykehjem krever kunnskap, erfaring og oppmerksomhet. Sykehjemspasienter har ofte flere sykdommer samtidig, bruker mange ulike typer medisiner og er sårbare for underernæring og komplikasjoner. Å stelle pasienter på sykehjem krever at du har kunnskap til å vurdere en endring i tilstand og handle ut fra det. Hvis du mangler kunnskap og erfaring og ikke vet hva du skal se etter, kan det skje alvorlige feil og unødige sykehusinnleggelser.
«Bo lengst mulig hjemme», er det politiske mantraet. Jeg kan opplyse om at det ikke lengre er slik at pasienter kommer til sykehjem i taxi med koffert i hånda. Pasienter som legges inn på sykehjem har komplekse sykdomsbilder og har ofte bodd hjemme lengre enn de burde. I kjølvannet av dette står utslitte pårørende.
Det er dét bildet Arbeiderpartiet må ha med seg når de fremmer sin politikk for eldreomsorgen. Ikke lov mer penger samtidig som dere undergraver kravene til fagkompetanse og belastningen pårørende står i. Det vil nemlig ikke løse noen ting.
Vi trenger en helhetlig satsing på helsetjenestene der både kompetansebehovet og pårørendes behov for støtte tas på alvor. Mangel på handlekraft nå vil føre til at vi om bare fem år vil stå med akutte bemanningsproblemer og et kompetansegap som vil true pasientsikkerhet og kvalitet.
