– Det kan bare gå bra med Europa når det går bra med demokratiet, sa Ursula von der Leyen da hun mottok Karlsprisen i slutten av mai. Prisen deles ut hvert år til personer som har bidratt til europeisk samarbeid.
Kommisjonslederen fikk prisen for å ha gjort EU «mer forent, mer motstandsdyktig og mer handleferdig».
Hvorvidt EU faktisk er blitt mer forent under von der Leyens ledelse, fikk stå sin prøve forrige uke. Da debatterte EU-parlamentet sitt første mistillitsforslag mot EU-kommisjonen på elleve år. Selv om forslaget ble avvist med stort flertall, viste debatten i forkant at også sentrumskoalisjonen som brakte von der Leyen til makta, begynner å miste tålmodigheten.
– Dette er absolutt siste sjanse, sa Katharina Barley fra den sosialdemokratiske partigruppa S & D under avstemningen.
Professor i EU-rett ved Helsingfors Universitet Päivi Leino-Sandberg mener utviklingen har gått feil vei i lang tid under von der Leyens ledelse.
–EU-kommisjonen liker å snakke om demokrati, og bruker slagord som «å beskytte demokratiet» som et av hovedmålene sine. Men det ser ikke ut til å gjelde dem selv, sier hun.
Mindre transparent
Mistillitsforslaget kom etter den såkalte Pfizergate-skandalen. I 2021, da EUs hovedleverandør av koronavaksiner, Astrazeneca, sleit med å produsere nok, forhandlet von der Leyen fram en avtale med legemiddelselskapet Pfizer verdt 35 milliarder euro – over telefon. Siden har kommisjonen nektet å utlevere tekstmeldingene, også til EUs egen ombudsmann, Emily O’Reilly. I mai fastslo EU-domstolen at Kommisjonen hadde brutt loven.
Da O’Reilly gikk av som ombudsmann rundt nyttår, uttrykte hun bekymring over «de mektige consigligeri-ene» i staben til von der Leyen, et uttrykk som ofte brukes om rådgivere for mafiabosser. O’Reilly mente EU-kommisjonen hadde blitt mindre transparent over tid.
Også tidligere EU-kommissærer har klaget over at EU-kommisjonen nå har blitt mer toppstyrt og sentralisert. Da EUs tidligere sjefforhandler under Brexit-prosessen, Michel Barnier, ga ut bok i juni, beklaget han at EU-kommisjonen hadde gjennomgått ei «autoritær vending» under von der Leyen, som han mente hadde gjort kommisjonen mer teknokratisk.
Da Thierry Breton gikk av som EU-kommissær etter en intern maktkamp mot von der Leyen i fjor, stilte han spørsmål ved kommisjonens «tvilsomme styre» i oppsigelsen.
Demokratisk underskudd
Leino-Sandberg er kritisk til EU-kommisjonens håndtering av mediehenvendelser. Hun mener mye gjøres i skjul, og at arbeidet er lite effektivt.
– Og de snakker om «eksternt press» når det er demokratisk debatt om arbeidet deres. Slike argumenter kan minne om det vi hører fra autoritære regjeringer, som ofte ser på offentlig debatt som et problem, sier hun.
«Kommisjonen unngår å svare på henvendelser og nekter å offentliggjøre egne dokumenter.»
— Päivi Leino-Sandberg, professor i EU-rett
Leino-Sandberg er blant dem som har kritisert EU-kommisjonen for at den endret prosedyrereglene sine i fjor, slik at det blir lettere å nekte pressen innsyn i dokumenter. Hun mener EU-kommisjonen har mindre åpenhet i dag enn tidligere, og at de har prøvd å unngå de klare forpliktelsene som EU-traktater- og lover pålegger dem.
– Denne tendensen har blitt sterkere under ledelsen til Ursula von der Leyen. Det ser vi i hvordan kommisjonen unngår å svare på henvendelser og nekter å offentliggjøre egne dokumenter, selv om både EU-domstolen og ombudsmannen har fastslått at de skal gjøre det, sier hun.
Pengegalopp
Mistillitsforslaget forrige uke var ikke første gang Ursula von der Leyen er blitt kritisert for manglende åpenhet. Da hun var tysk forsvarsminister, kom det fram at forsvarsdepartementet hadde brukt flere hundre millioner euro på å leie inn konsulenter.
Da parlamentet skulle undersøke saken, viste det seg at sentrale bevis var blitt slettet fra ministerens mobiltelefon. En høytstående medarbeider hadde også forsøkt å destruere dokumenter som kunne ramme ham, avslørte Der Spiegeli mai 2019. Noen uker seinere ble sjefen hans plukket ut til å lede EU-kommisjonen.
Pressevegring
Journalister rapporterer om at det er blitt vanskeligere å lage kritisk journalistikk under von der Leyens ledelse. I oktober 2023 protesterte 850 EU-medarbeidere mot von der Leyens israelvennlige linje i et internt opprop. Da en nederlandsk journalist ba om å få dokumentet utlevert til innsyn, tok det nesten halvannet år å få dokumentet utlevert. Normal saksbehandlingstid er mellom 15 og 30 dager.
I april hadde et knippe EU-journalister fått nok, og lanserte et opprop mot manglende åpenhet rundt EU-kommisjonens arbeid. Initiativtaker og gravejournalist Alexander Fanta forteller at det er blitt mindre tilgang på kilder.
– Kommunikasjonen utad er blitt sentralisert til von der Leyens stab, og det er krevende å få adgang. Særlig gjelder dette etter at kommisjonen endret prosedyrereglene i fjor. Det er tydelig at von der Leyen ønsker å ha mest mulig kontroll, både innad og utad, sier Fantapå telefon.
– Det gjør det vanskeligere for mediene å skape seg et helhetsbilde av prosessene som foregår i kommisjonen. Kommisjonslederen selv gir nesten aldri intervjuer, og det er sjelden det åpnes for spørsmål fra journalister under pressekonferanser, legger han til.
Dette skrev også flere journalister i Brussel i en felles klage i mars. Der klaget de over hvor lite respekt de mener von der Leyen har for pressen, ifølge Le Monde.
