– Vi veit ikke hvor han er eller hva slags tilstand han er i. Vi veit ikke om han fortsatt er i live, sa Svjatlana Tsikhanowskaja, lederen for demokratibevegelsen i Belarus, da The Times intervjuet henne i mars.
Da hadde ektemannen Sergej Tikhanovskij sittet i fengsel i over fem år, de to siste årene uten kontakt med omverdenen. Men plutselig ble han 21. juni sluppet fri sammen med 14 andre politiske fanger. 2. juli fulgte 16 nye løslatelser.
Dette skjedde etter at Keith Kellogg, Donald Trumps spesialutsending til Ukraina, dro til Minsk i juni. Men Belarus-forsker Paul Hansbury tror at løslatelsene er i landets egeninteresse.
Ga Trump noe å skryte av
– Vi må lese løslatelsene i lys av møtet Lukasjenko hadde med Kellogg, sier Hansbury.
Han er forsker ved Universitetet i Warwick og har skrevet boka «Belarus in Crisis» om landets politiske utviklingen inntil krigsutbruddet i 2023.
– Det er tydelig at Lukasjenko har funnet en mulighet til å forbedre relasjonene med USA. Ved å løslate Tikhanovskij ga han Trump-regjeringen noe å skryte av, sier Hansbury og fortsetter:
– Spørsmålet er hva Lukasjenko vil ha igjen for dette. Mest sannsynlig er det at USA lemper på sanksjonene mot Belarus.
Jaga ut opposisjonen
Tikhanovskij ble fengslet i 2020. Da stilte han som presidentkandidat mot Aleksandr Lukasjenko, som har styrt landet siden 1994. Etter arrestasjonen stilte opposisjonen seg bak kona Tsikhanowskaja.
Lukasjenko hevdet han vant valget med 80 prosent, men flere internasjonale analytikere mener derimot at Tsikhanowskaja vant. Selv ble hun jaget i eksil til Vilnius. Siden 2020 har 300.000 mennesker forlatt Belarus.
Sida den gang har landet blitt stadig mer autoritært. Belarus er ikke en krigførende part i Ukraina, men har nære bånd til Russland og leverer materiell til den russiske hæren. Russland har på sin side utstasjonert atomvåpen på belarusisk territorium.
Gitt alt dette kom løslatelsene overraskende på vestlige medier.
Forretningspreget politikk
Hansbury peker på at Lukasjenko og Trump har en lignende tilnærming til utenrikspolitikk – ofte beskrevet som forretningspreget.
– Akkurat her er det ikke helt åpenbart at USA har mye å vinne på en slik tilnærming på kort sikt. Lukasjenko ser ut til å ha full kontroll i Belarus, og motstanderne hans vil bare føle seg forbigått om det blir tøvær mellom de to landene, sier han.
– Men det virker som om USA vil utforske hva som skjer dersom man prøver ut et mer pragmatisk forhold til Belarus, fortsetter han.
«Lukasjenko er neppe blitt mer medgjørlig overfor opposisjonelle.»
— Paul Hansbury, Belarus-forsker
Også Tikhanovskaja takket Trump for å ha bidratt til å løslate ektemannen. Samtidig har den amerikanske presidentens bistandskutt ramma den belarusiske demokratibevegelsen hardt. Store deler av USAID-midlene som nå er fryst, gikk til demokratiutvikling i Øst-Europa. Flere belarusiske NGO-er i eksil, har varsla at de må nedbemanne. Det samme gjelder uavhengige medier.
Det kan åpne døra for russiske interesser, poengterte Tinatin Akhvlediani ved Centre for European Policy Studies til amerikanske Politico i februar.
Forhandlingskort
Et annet spørsmål er hvordan Lukasjenko vil håndtere Vladimir Putin, som har stadig større makt over Belarus. Hansbury mener vestlige sanksjoner har bidratt til dette.
– Den belarusiske handelen er mer avhengig av Russland enn noen gang. Det er vanskelig for Lukasjenko å gjøre noe som helst uten tilslutning fra Moskva, sier Hansbury.
– Samtidig prøver han å skape bånd til andre stater. For noen uker siden besøkte han Kina. Nå ser det ut som han tester om bedre relasjoner med USA kan gi ham litt forhandlingsmakt overfor Russland, legger han til.
Ikke en seier
Hansbury tror ikke at løslatelsene er en reell seier for den demokratiske opposisjonen.
– Undertrykkelsen i Belarus fortsetter, og Lukasjenko er neppe blitt mer medgjørlig overfor opposisjonelle, sier han.
Forskeren forklarer videre at det er få trusler mot presidenten innad i Belarus, i og med at motstanderne hans enten har blitt kuet, satt i fengsel eller dratt i eksil. Dette forklarer også hvorfor det var lite motstand da Lukasjenko hevdet å vinne enda et «valg» i januar.
