Kunst

Taterarbeider

Finnes taterne i norsk kunsthistorie? To utstillinger på Lillestrøm gir svar.

En ny plass: Kjøkkenutstyret som er utstilt på Nitja, som er tilvirket av ståltråd av tatere vi ikke vet navnet på, som har sirlig ornamentikk og som både ligner prydgjenstander og billig husgeråd – er det design, kunsthåndverk eller kunst? Her er taterarbeider i ståltråd fra Guttormsgaards arkiv. Foto: Tor S. Ulstein / KUNSTDOKEn ny plass: Kjøkkenutstyret som er utstilt på Nitja, som er tilvirket av ståltråd av tatere vi ikke vet navnet på, som har sirlig ornamentikk og som både ligner prydgjenstander og billig husgeråd – er det design, kunsthåndverk eller kunst? Her er taterarbeider i ståltråd fra Guttormsgaards arkiv. Foto: Tor S. Ulstein / KUNSTDOK

Taterlandet | Frokost i det ­grønne: buro­kunstnere i Taterland

Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøm

Står til 24. august

Guttorms­gaards arkiv, Blaker

Står til 23. august

Tatere har vært i Norge i over 500 år og betegnes som en nasjonal minoritet. Som en omreisende gruppe har de blitt forfulgt av norske myndigheter, mens andre har tatt dem vel imot og handlet gjenstander og tjenester av dem. I norsk kunsthistorie er det likevel få spor etter tatere, og i samlingene til norske kunstmuseer finnes det visstnok ingen gjenstander. Rett før sommeren åpnet to utstillinger i Lillestrøm som spør hvordan det kan ha seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kunst

Kunst

Mickael ­Marmans og Martin ­Sæther: One step forward, two steps ­backward

Kunst

Bilder mellom bøkene

Deichman Bjørvika viser også kunst. I høst er hoved­biblioteket særlig rikt på stadig skiftende visuelle bidrag.

Kunst

Munch på tegne­lof­tet

Ved hjelp av kunstig intelligens har Munchmuseet laget dataspill av tegningene til Edvard Munch. Har det noe for seg, eller er det en gimmick?