Den gigantiske motorsaga i hendene på klodens rikeste kapitalist, Elon Musk, var bare et symbol. Nå blir den radikaliserte høyresidas visjon ført ut i virkeligheten.
Mannen som overrakte Elon Musk den motorsaga er Argentinas fanatiske president Javier Milei. I løpet av sitt første år ved makta, som var 2024, kuttet han rundt 30 prosent av de offentlige utgiftene, mens rundt 20 prosent av statens ansatte fikk sparken.
Den 4. juli signerte Donald Trump et 940 sider langt kongressvedtak som økser den årlige skatteinngangen tilsvarende 4500 milliarder kroner. Rundt 75 prosent av dette tilfaller de 20 prosentene som tjener mest. Prisen betales av de titalls millioner amerikanerne som vil miste offentlig finansierte helsetjenester (Medicaid), noe som er det største tilbakeslaget på dette området i USAs historie.
Helsekutt for de fattige skal ikke bare finansiere skatteletter for de rike. Det går også tusentalls milliarder kroner med til å bygge statens interneringsleirer og styrke det væpna statspolitiet ICE med 10.000 nye betjenter. Hvem kan fortsatt tro på det ideologiske eventyret om at høyresida er definert ved sin kritiske holdning til «en sterk stat»? Høyresida er snarere definert ved sin drøm om å sikre frihet for de økonomisk overordna gjennom tvang mot de underordna. De sier nei til velferdsstat, men roper på mer politistat.
I Norge går Høyre til valg på nær 60 milliarder i skattekutt. Det er en radikalisering etter 35 milliarder i kutt gjennomført under åtte år med Solberg-styre fram til 2021. Disse 95 milliardene blir likevel bare begynnelsen, hvis motorsagideene som herjer i USA får bre om seg her hjemme.
Og det gjør de. Årets store bestselger på Oslo Vest er boka «Landet som ble for rikt», skrevet av en tidligere McKinsey-konsulent som mener «staten lett kan kutte over 400 milliarder» i årlige utgifter. Målt i prosent av statsbudsjettet, er dette mer radikalt en motorsagmassakren Elon Musk har bedt om i USA.
«Alle, selv en zombie, kan vinne på walkover»
Det ideologiske premisset for motorsagmassakren er en teori om at høyere skatt gir lavere innovasjon, mens større velferdsstat gir mindre økonomisk vekst. Videre er teorien at kutt i skatten til kapitalistene gir en rekke mirakuløse virkninger som – rundt neste sving – vil komme alle til gode. Den samme teorien, ofte kalt «trickle down» (gavene til de rikeste sildrer etter hvert ned på oss andre), ble brukt til å rettferdiggjøre både reaganomics i USA og thatcherisme i England, da de rikes opprør mot arbeiderbevegelsen fikk vind i seilene rundt 1980.
Høyrebølgens løfte til befolkninga var økt økonomisk effektivitet, til beste for alle. Fasit ble ikke bare den intenderte og ganske ekstreme berikelsen av kapitaleierne, men også at veksten i de rike landene (OECD) gjennom de tre liberalistiske tiårene etter 1980 ble kraftig redusert, nesten halvert, sammenlignet med de tre mer sosialdemokratiske tiårene etter 1950. (Til gjengjeld fikk vi finanskrisa i 2008.)
Med tanke på denne grundig dokumenterte fallitten, er det krevende å forstå hvordan en høyreside som på nytt fremmer denne for lengst avliva teorien, klarer å få overtaket i idékampen om «økonomien». Horder av unge menn i arbeiderklassen og middelklassen går jo nå til høyre fordi de tror at de mørkeblå forstår seg på «økonomien». En del av forklaringen kan være at en avdød teori ser litt tøff ut i zombieutgave med motorsag.
Det større problemet er at alle, selv en zombie, kan vinne på walkover.
Den sosialistiske venstresida, som kunne vært en seirende motkraft til zombiepolitikken, består i litt for stor grad av litteratur- og klimaengasjerte mennesker som antar at «økonomi» må være et høyrevridd begrep og at «økt produktivitet» er etisk problematisk. Men det er økt produktivitet som gjør sterk velferdsstat, tre dagers helg og seks timers arbeidsdag mulig. Den sosialistiske venstresida må bygge produksjonspartier, ikke bare fordelingspartier.
Hvis zombieteorien stemte, ville de nordiske velferdsstatene vært økonomiske sinker, mens USA ville regjert enhver rangering. Da høyreorienterte The Economist kåret klodens mest velstående folk anno 2024, havnet USA på tiendeplass. Vinneren var den siste sovjetstat, Norge. Men har ikke Norge veldig mye olje og gass, da? Jo, men det har ingen av de andre nordiske landene som også slår USA på The Economist sin rangering: Sverige, Island og Danmark.
Zombieteorien er død, og burde begraves. Fellesskap fungerer. De skandinaviske økonomiene er den mest overrepresenterte typen samfunn på de aller fleste rangeringer av økonomisk suksess. Norge har oppnådd en økonomisk effektivitet som ligger på verdenstoppen på grunn av våre sterke fellesløsninger innen velferd og arbeidsliv, ikke på tross av dem. Utfordringen i vårt århundre er ikke om vi har råd til å beholde venstresidas fellesløsninger, men om vi har råd til å ikke beholde dem. Skatten på de rike skal ikke enda mer ned. Den skal opp.
