Folkehelsa og velferds­staten

Nato-fadesen

Du kjenner følelsen av å måtte legge henda foran øya og tenke – «nei, sa han virkelig det»? Sånn hadde jeg det i Mark Ruttes møte med Donald Trump. Ifølge Natos generalsekretær er USAs president «en mann av styrke, og en mann av fred». Hvis du tåler litt til: «Herr president, kjære Donald. Gratulerer og takk for din avgjørende handling i Iran, det var virkelig ekstraordinært, og noe som ingen av oss turte å gjøre … Du kommer til å oppnå noe stort INGEN amerikansk president på flere tiår kunne ha fått til.» Generalsekretæren topper det hele med å kalle Trump «daddy», underforstått: Det var på høy tid at noen voksne kom inn i rommet og rydda opp! Disse helt hårreisende uttalelsene kommer samtidig som Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide er krystallklare på at Israels og USAs bombing av Iran er i strid med folkeretten. Og idet tidligere statsminister Thorbjørn Jagland skriver: «Den internasjonale orden er erstattet av den sterkestes rett, med FN som tilskuer.» Splittelse i Nato? Ja, og ikke i hvilket som helst spørsmål. Dette handler om synet på det aller viktigste – krig og fred. Skjønner virkelig ikke sjefen i Nato at det blir umulig å argumentere for støtte til Ukraina med henvisning til folkeretten – samtidig som han helt uhemma hyller mannen som er hovedansvarlig for krigsforbrytelsene i Gaza og som ifølge norske myndigheter bryter folkeretten i Iran? Til jubelrop om å «redde den vestlige sivilisasjon» har Nato samla seg om å bruke 5 prosent av BNP til forsvar.