Greenpeace Nordic har delt denne artikkelen med deg.

Greenpeace har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Europa koker. Hvor er fagbevegelsen?

Så er vi her igjen. Nok en sommer preget av rekordhøye temperaturer, skogbranner og unødvendige dødsfall. Det er ekstremt. Men siden jeg er ganske ung, vil jeg sannsynligvis oppleve somre som er langt varmere og mer dødelige enn de vi opplever nå.

Likevel er fagbevegelsen stort sett taus. For en tapt mulighet. For kloden. Og for LO.

«For en tapt mulighet. For kloden. Og for LO»

Mange av de som streiket fra skolen i 2018 og -19 er i dag i arbeidslivet. Mange er usikre på om vi skal organisere oss. Fordi LO tradisjonelt har jobbet for at det utvinnes mest mulig olje og gass, og at det bygges ned mest mulig natur.

Jeg har gjort det likevel. I stor grad fordi mitt forbund, Handel og Kontor, ønsker noe annet: En styrt og rettferdig omstilling. Vi vet at verden har funnet mye mer olje, kull og gass enn vi kan bruke. Vi vet at de fornybare næringene trenger arbeidskrafta som i dag betjener oljerigger.

Så hvorfor sier vi det ikke? Det er flere år siden Handel og Kontor ytret oljepolitikken vår. Vi deltar ikke i høringsrunder. Vi deltar ikke i den offentlige debatten. Der forbund som Fagforbundet og NTL (og Fellesforbundet og Styrke, for den saks skyld) faktisk fremmer sin politikk, sitter HK stille i båten. Det går utover organiseringsgraden vår. Og framtiden min.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arkitektur

Litt om stavkirker og cam­pingslott i Odda

Om drøftingene med utgangspunkt i bygningen til Lothepus på campingplassen i Odda skal være fruktbare, må man la være å kalle den en stavkirkekopi. Ved å studere tilgjengelige fotografier finner jeg at det er svært lite i Odda-bygningen som faktisk er kopi av, det vil si likt, en stavkirke. I beste fall kan bygningen og en del av dens detaljer karakteriseres som etterligninger. Jeg kaller den et campingslott. Stavkirkene er frittliggende, enkeltstående bygninger, gjerne plassert på et prominent sted i landskapet. Lothepus sin bygning er sammenbygget med et stort langhus på en industriell flate. Stavkirkene er vigslet; de fungerer som religiøse forsamlingsrom, mens huset i Odda er resepsjon for en campingplass og en stor restaurant. Stavkirkene er, som navnet forteller, bygget med staver – kraftige stolper – som hovedkonstruksjon. I Odda er det et slags grovt bindingsverk. Stavkirkene har gjennomgående inngangen i lengdeaksen.

Ideologi

To planeter

Debatten mellom Marius M. Kjølstad og Rune Slagstad er forvirrende (Klassekampen 3. februar). Ser de på sin aktivitet – politisk mellomkrigsteori anvendt på Trump-regimet – som normativ eller deskriptiv? Eller snakker de fra hver sin planet? Kjølstad oppfattes med støtte i Hans Kelsen (1881–1973) å si at det som nå skjer i USA ikke burde skjedd, fordi politikk bør baseres på folkelig samtale og være retts- og regelbasert: altså normativ teori. Derimot oppfattes Slagstad deskriptivt å slå fast at det i USA nå har oppstått en politisk unntakstilstand – slik disse er beskrevet og analysert av Carl Schmitt (1888–1985). Slagstad og Kjølstad møtes trolig på samme planet hvis førstnevnte eksplisitt sier seg enig i at Trump ikke burde skjedd, og hvis sistnevnte legger av seg ønsketenkningen og heller prøver å forstå virkeligheten slik den faktisk og dessverre er: realisme.

Epstein-filene

Avkledd

Avsløringene om Terje Rød-Larsen og Mona Juul avkler en politisk elite som har forårsaket store ødeleggelser fra lille Norge. Tidligere leder for Amnesty Norge, Jan Borgen, påpeker i gårsdagens Klassekampen at avsløringene av de norske toppdiplomatene må sees i lys av deres involvering i Oslo-prosessen og Epsteins arbeid med å fremme israelske interesser. Deres eventyrfortelling har fått drahjelp av Epstein, som blant annet finansierte en Broadway-oppsetning om parets innsats under Oslo-avtalen. Skal vi ta en titt? Blir det noen granskning? Nei, så lett blir det ikke. Allerede i 2001 oppdaget professor Hilde Henriksen Waage at dokumentene fra Oslo-avtalen manglet fra Utenriksdepartementets arkiv, og at departementet ikke ville bistå i å finne dem. Omtrent fem år senere ble det avslørt at Terje Rød-Larsen var i besittelse av et «omfattende privatarkiv», som han var motvillig til å dele med Utenriksdepartementet eller Riksarkivet. Daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre, stilte seg også i veien for videre oppfølging, omtalt i Dag og Tid 10.