Greenpeace Nordic har delt denne artikkelen med deg.

Greenpeace har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Europa koker. Hvor er fagbevegelsen?

Andreas Randøy (Klubbleder i Handel og Kontor)

Så er vi her igjen. Nok en sommer preget av rekordhøye temperaturer, skogbranner og unødvendige dødsfall. Det er ekstremt. Men siden jeg er ganske ung, vil jeg sannsynligvis oppleve somre som er langt varmere og mer dødelige enn de vi opplever nå.

Likevel er fagbevegelsen stort sett taus. For en tapt mulighet. For kloden. Og for LO.

«For en tapt mulighet. For kloden. Og for LO»

Mange av de som streiket fra skolen i 2018 og -19 er i dag i arbeidslivet. Mange er usikre på om vi skal organisere oss. Fordi LO tradisjonelt har jobbet for at det utvinnes mest mulig olje og gass, og at det bygges ned mest mulig natur.

Jeg har gjort det likevel. I stor grad fordi mitt forbund, Handel og Kontor, ønsker noe annet: En styrt og rettferdig omstilling. Vi vet at verden har funnet mye mer olje, kull og gass enn vi kan bruke. Vi vet at de fornybare næringene trenger arbeidskrafta som i dag betjener oljerigger.

Så hvorfor sier vi det ikke? Det er flere år siden Handel og Kontor ytret oljepolitikken vår. Vi deltar ikke i høringsrunder. Vi deltar ikke i den offentlige debatten. Der forbund som Fagforbundet og NTL (og Fellesforbundet og Styrke, for den saks skyld) faktisk fremmer sin politikk, sitter HK stille i båten. Det går utover organiseringsgraden vår. Og framtiden min.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ada lovelace-dagen

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.

Jostein Gripsrud
Palestina

En seier for ­Palestina-bevegelsen

Forsvar Folkeretten skriver 28. september at loven mot handel med israelske bosetninger bør trekkes. Vi deler mye av kritikken, men trekker motsatt konklusjon. Lovforslaget slik det foreligger, er for svakt. Det skrev også LO i vårt høringssvar. Men at Norge nå er på vei mot et lovfestet og strafferettslig forbud mot deler av handelen med de ulovlige israelske bosetningene, er et viktig gjennomslag. Oppgaven nå er å gjøre loven sterkere. Forsvar Folkeretten har rett i at bosetningene ikke er hele okkupasjonen.

Liv Tørres
(u)kultur

Kultur med eller uten u

Spørsmål til dem det måtte angå: Når det ligger over 400 vedtatte saker i ulike ministres kontorskuffer som ikke er satt ut i livet, hva er det? Kultur? Når høyesterettsvedtak angående vindturbinene på Fosenhalvøya ikke følges, men bortforklares, er det blitt en form for kultur? Når ansvarlig departement lar boreslammet fortsatt gå ut i Førdefjorden, hører det inn under en gitt kultur? Når Miljødepartementet tillater at utslipp fra våpenfabrikken på Sætre i gamle Hurum kommune skal fortsette å gå i sjøen, mens folk langs Oslofjorden ellers jobber for å redde fjorden sin, er det en kultur med eller uten u? At alle direktiver fra EU skal innføres i Norge uten begrensning, er det nå blitt en innarbeidet norsk (u) kultur? Hvis dette er slik Norge blir styrt (trygg styring!) så er det svært mye i Norge som må få betegnelsen ukultur! Alt som er nevnt ovenfor har kommet til gjennom de siste 20 årene. Det blir sagt at ukultur ikke finnes. Betyr det at ukulturen er blitt det normale, og det må vi godta? Det er en fallitterklæring av dimensjoner!.

Gunnhild Grindheim