Visste du at den galopperende ulikheten i verden er årsaken til at det er så vanskelig for unge i Norge å kjøpe seg en bolig? LOs boligindeks viser at det fra 2015 til nå har vært et dramatisk fall i andelen boliger vanlige arbeidsfolk har råd til å kjøpe. Fra 2003 til 2019 økte boligprisene med mer enn dobbelt så mye som lønnsveksten i samme periode.
De som likevel har klart å kjøpe seg bolig de siste 20 årene, har gjort det ved å ta opp stadig høyere gjeld. I en undersøkelse fra NOVA oppga alle de intervjuet å ha svært høy gjeldsbelastning, alle hadde lån på fem ganger inntekten. Og alle de intervjuet fikk økonomisk støtte fra foreldre og besteforeldre til boligkjøpet. Tilgangen på kreditt blåser opp prisene, og tidligere generasjoners boligformue er nødvendig for at den neste generasjonen skal få innpass.
Parallelt med de voksende boligprisene, har formuesulikheten i Norge eksplodert. Stadig større andel av samfunnets ressurser samles i hendene til en økonomisk elite. Og hva gjør de med disse verdiene? De investerer. I globale aksjemarkeder, i næringslivet, og i den sektoren i Norge som har gitt den sikreste avkastningen de siste 30 årene; nemlig boligmarkedet. Dermed bidrar den økende opphopingen av penger på toppen til å presse opp prisene i et allerede stramt boligmarked. Resultatet er at folk må ta opp enda mer gjeld for å få et sted å bo. Og hvem tjener aller mest på den økte gjelden? Det er bankene, de som eier bankene, og de som eier diverse verdipapirer som gjelden omgjøres til. Og hvem eier de verdipapirene? Det er den samme økonomiske eliten.
Når renta så begynte å øke kraftig fra 2021, brukte folk flest en stadig økende del av inntekten sin på å betale de rentene. Dermed trekkes kjøpekraft ut av befolkningen, uten at verdiene til den økonomiske eliten krymper. Tvert imot – de med penger i banken tjener på høye renter og de som eier gjeldspapirene sitter igjen med gevinsten. Det foregår en enorm omfordeling av verdier fra vanlige folks lommebøker til elitenes finansformuer, via boligmarkedet.
«Ingen enkeltpersoner bør ha så mye makt»
Å bremse den økende formuesulikheten i Norge er av de aller viktigste politiske spørsmålene i vår tid. Store formuer er som en snøball som ruller, og uten arveavgift får vi familiedynastier der formuene fortsetter å vokse gjennom generasjoner. Som vi har sett i USA gir denne rikdommen enorm makt til enkeltpersoner, som de kan bruke til å enten styre demokratiet etter sine interesser eller rett og slett til å demontere demokratiet. Ingen enkeltpersoner bør ha så mye makt. Også i Norge lyktes sterke pengeinteresser i å påvirke Stortinget og redusere nivået på lakseskatten.
Gary Stevenson er en britisk økonom og tidligere trader for Citibank i London. Etter finanskrisen så han med egne øyne hvordan den økende ulikheten gjorde at folk flest ikke hadde penger å handle for, samtidig som de ble kastet ut av husene sine. Parallelt så han de enorme verdiene som hopet seg opp i den finansverden han jobbet i. Han satset store penger på teorien sin om at den økende ulikheten ville føre til at det tok lang tid før økonomien begynte å vokse igjen, fordi folk rett og slett var blakke. Han endte opp med å tjene 35 millioner dollar for Citibank på et år. Nå har han laget en YouTube-kanal og er aktiv i sosiale medier for å forklare på en forståelig måte hvordan ulikhet er i ferd med å ødelegge økonomien vår, og hvorfor ulikhet gjør deg fattig.
Tre amerikanske forskere publiserte nylig artikkelen «How the Wealth Was Won», om hvordan den økonomiske utviklingen i USA fra 1989 kjennetegnes av svak økonomisk vekst, men samtidig kraftig oppgang i aksjemarkedet. Tidligere tider kjennetegnes av det motsatte: moderat aksjeavkastning og høy økonomisk vekst.
Lærdommen vi må ta med oss frem til valget i Norge i september, er at om vi utformer den økonomiske politikken med mål om å gjøre det lettere for de rike og bli rikere, så er det stor risiko for at den samme politikken vil bidra til at folk flest blir fattigere. Det er dette debatten om formuesskatt handler om. Og i dag er det faktisk ikke like attraktivt med boliginvesteringer, blant annet fordi det har blitt tatt flere grep for å redusere bolig som et spekulasjonsobjekt, blant annet gjennom skattlegging. Skattlegging av alle typer formue er en forutsetning for å stabilisere boligprisene
