DebattFredsarbeid

En ny fredsbe­ve­gelse?

Øyvind Tønnesson (Førsteamanuensis i internasjonal historie)

Ap-veteran og tidligere nobelkomitéleder Thorbjørn Jagland forteller i Klassekampen 24. juni en sterkt harmoniserende historie om fredsbevegelsens virksomhet og betydning under den kalde krigen. «Idealisme og realpolitikk gikk etter hvert hånd i hånd», skriver han. Denne historien bruker han så som et bakteppe for sitt hovedanliggende, nemlig at det nå er «på tide å vekke fredsbevegelsen til live igjen», øyensynlig for at en «ny» idealisme skal kunne balansere realpolitikken som nå har fått et for fast grep på Europa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Økonomi

Selskapet for høg moral

Finansminister Jens Stoltenberg forsikrer oss om at Norges investeringer via Oljefondet i Israels gjøren og laden på Vestbredden er trygt innafor internasjonale juridiske rammer. Og moralen? Ja, den er vel den gode gamle norske, som Nordahl Grieg minner oss om i skuespillet «Vår ære og vår makt»: «Det lysner på markedet. Blir det krig i Østen?» Ja, herrene Finansminister og Oljefondsjef. Det lysner betraktelig på markedet. Det er krig i Østen.

Olav Bakken Jensen
Fredsbevegelse

Kven er nyttige idiotar, sa du?

Historikar Øyvind Tønnesson hadde 2. juli eit innlegg i Klassekampen. Han omtala fredsrørsla i 1980-åra som «nyttige idioter». Lenins gamle uttrykk har kome til heider att hos folk som sjølve tydeleg ikkje ser opp til han. Ine Eriksen Søreide tok omgrepet i bruk for ei tid sidan, denne gongen for å stemple Marielle Leraand i eit av debattprogramma til NRK. I dag verkar uttrykket som eit høveleg verktøy for å utdefinere ein politisk motstandar utan å sjå på dei argumenta som han tek i bruk. I dette tilfellet går Øyvind Tønnesson laus på ei rørsle som modig gjekk mot den vanvittige strategien som USA og Nato stod i bresjen for på denne tida: USA tok seg rett til fyrstegongsbruk av atomvåpen i ein eventuell krigssituasjon.

Nils Ole Hagen
Nasjonalmuseet

Skulpturen som ble vekk

I mellomkrigstiden blomstret norsk billedhuggerkunst. Noen studerte hos Wilhelm Rasmussen, andre dro til Antoine Bourdelle og atter andre studerte hos Aristide Maillol. Rundt Nidarosdomen var det oppdrag å få. Ikke minst Stinius Fredriksen samlet mange rundet seg der. Slik fremstod en rekke profiler som etterlot seg store livsverk. Per Hurum med sine monumentale kvinner ved Rådhuset, Anne Grimdalen med sin Harald Hardråde og diverse fontener og dyreskulpturer rundt i landet. Joseph Grimeland med Oslopiken og relieffer på Rådhuset samt krigsmonumenter omkring. Per Palle Storm med sine realistiske arbeiderskulpturer og den drikkende mann ved Rådhusets vestfront.

Karl Erik Harr