DebattJernbaneanbud

Hvor er innovasjonen og forbedringene?

Elizabeth Nygaard (Passasjer på Sørtoget/Go ahead)

Jeg sitter på toget, Sør­toget, til Arendal. Akkurat nå er det litt skummelt, toget rister og sjangler, og det er vanskelig å skrive på nettbrettet. Det virker som om toget råkjører, antakelig for å ta igjen de 15 minuttene som avgangen var forsinket. Heldigvis sitter jeg i vogn nummer 2. De stakkarene som fikk plass i vogn 3 og 4 har det verre, der fungerer ikke ventilasjonsanlegget, så det er fryktelig varmt. Ja, så varmt at passerer ble tilbudt buss for tog.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Energipolitikk

Solceller og klima­gass­ut­slepp

I eit innlegg her i avisa sist fredag skriv Kjell H. Sivertsen og Magne Vågsland at solceller i Noreg aukar klimagassutsleppa. Men denne konklusjonen bygger på ein feil føresetnad. Forfattarane tar utgangspunkt i at alternativet til straum frå solceller er norsk vasskraft. Men framleis er nesten halvparten av energiforbruket i Noreg fossilt, og alt dette kan ikkje erstattast av rein vasskraft. Her må vi i tillegg ha anna utsleppsfri energi. Når straum frå solceller erstattar fossil energi, blir reknestykket eit heilt anna enn om den erstattar vasskraft. For tida eksporterer vi om lag 20 TWh vasskraft.

Alf Holmelid
Oslo universitetssykehus

Det er ikke for sent å redde Ullevål sykehus

Arne Johan Vetlesen hadde en innsiktsfull spalte tirsdag 24. juni om toget som (min tilføyelse: ennå) ikke er gått i skolepolitikken og om tannpastaen som er ute av tuben. Det har vært mange store, sentrale oppgaver hvor toget allerede har gått når man oppfatter det kritikkverdige. Jeg nevner vindkraftutbyggingen på Fosen som kunne vært stanset for mer enn ti år siden dersom man hadde konsekvensutredet korrekt og i henhold til reglene. Utviklingen av oljeplattformene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil ble i april midlertidig stanset av Høyesterett i påvente av en bedre konsekvensutredning. Her er det allerede brukt svært mange penger. Til Nettavisen Økonomi 3.

Randi Rosenqvist
Fredsbevegelsen

Svar til Skurdal

I Klassekampens lederartikkel tirsdag 24. juni argumenterer Mari Skurdal i en kommentar til antologien Stopp våpenkappløpet for at vi trenger en fredsbevegelse, at denne fredsbevegelsen må legge FN-pakten til grunn og at den må være brei og romme partier og bevegelser som har ulike syn på opprustnings- og forsvarspolitikk. Å kritisere partiene SV og Rødt for deres oppslutning om forsvarsforliket og den massive opprustningen det legger opp til, vil være sekterisk og smalne inn fredsbevegelsen, ser hun ut til å mene. Jeg skal gi Skurdal rett i tre helt fundamentale ting: vi trenger en fredsbevegelse, den må være brei og ikke-sekterisk og FN-pakten er en viktig del av grunnlaget. Men det er ikke slik at en hvilken som helst forsvars- og opprustningspolitikk går sammen med konstruktiv fredspolitikk. Helt sentrale elementer i en fredspolitikk må væte å utvikle institusjoner og arbeidsformer som kan skape tillit – en kollektiv sikkerhetsarkitektur som tar hensyn til alles sikkerhetspolitiske interesser, mellomfolkelig og tillitsskapende samarbeid innen kultur, idrett og forskning i stedet for boikott og sanksjoner og gjenreising av diplomati og forhandlinger. En storstilt opprustning med utgangspunkt i et definert fiendebilde, som forsvarsforliket faktisk representerer, er kontraproduktivt når det gjelder å fremme en slik fredspolitikk.

Ragnar Audunson