Arne Johan Vetlesen hadde en innsiktsfull spalte tirsdag 24. juni om toget som (min tilføyelse: ennå) ikke er gått i skolepolitikken og om tannpastaen som er ute av tuben.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Arne Johan Vetlesen hadde en innsiktsfull spalte tirsdag 24. juni om toget som (min tilføyelse: ennå) ikke er gått i skolepolitikken og om tannpastaen som er ute av tuben.
Allerede abonnent? Logg inn
I eit innlegg her i avisa sist fredag skriv Kjell H. Sivertsen og Magne Vågsland at solceller i Noreg aukar klimagassutsleppa. Men denne konklusjonen bygger på ein feil føresetnad. Forfattarane tar utgangspunkt i at alternativet til straum frå solceller er norsk vasskraft. Men framleis er nesten halvparten av energiforbruket i Noreg fossilt, og alt dette kan ikkje erstattast av rein vasskraft. Her må vi i tillegg ha anna utsleppsfri energi. Når straum frå solceller erstattar fossil energi, blir reknestykket eit heilt anna enn om den erstattar vasskraft. For tida eksporterer vi om lag 20 TWh vasskraft.
Alf HolmelidJeg sitter på toget, Sørtoget, til Arendal. Akkurat nå er det litt skummelt, toget rister og sjangler, og det er vanskelig å skrive på nettbrettet. Det virker som om toget råkjører, antakelig for å ta igjen de 15 minuttene som avgangen var forsinket. Heldigvis sitter jeg i vogn nummer 2. De stakkarene som fikk plass i vogn 3 og 4 har det verre, der fungerer ikke ventilasjonsanlegget, så det er fryktelig varmt. Ja, så varmt at passerer ble tilbudt buss for tog. Det jeg sitter her og lurer på, er hvor det er blitt av innovasjonen som skulle komme når Go ahead overtok etter NSB/Vy.
Elizabeth NygaardI Klassekampens lederartikkel tirsdag 24. juni argumenterer Mari Skurdal i en kommentar til antologien Stopp våpenkappløpet for at vi trenger en fredsbevegelse, at denne fredsbevegelsen må legge FN-pakten til grunn og at den må være brei og romme partier og bevegelser som har ulike syn på opprustnings- og forsvarspolitikk. Å kritisere partiene SV og Rødt for deres oppslutning om forsvarsforliket og den massive opprustningen det legger opp til, vil være sekterisk og smalne inn fredsbevegelsen, ser hun ut til å mene. Jeg skal gi Skurdal rett i tre helt fundamentale ting: vi trenger en fredsbevegelse, den må være brei og ikke-sekterisk og FN-pakten er en viktig del av grunnlaget. Men det er ikke slik at en hvilken som helst forsvars- og opprustningspolitikk går sammen med konstruktiv fredspolitikk. Helt sentrale elementer i en fredspolitikk må væte å utvikle institusjoner og arbeidsformer som kan skape tillit – en kollektiv sikkerhetsarkitektur som tar hensyn til alles sikkerhetspolitiske interesser, mellomfolkelig og tillitsskapende samarbeid innen kultur, idrett og forskning i stedet for boikott og sanksjoner og gjenreising av diplomati og forhandlinger. En storstilt opprustning med utgangspunkt i et definert fiendebilde, som forsvarsforliket faktisk representerer, er kontraproduktivt når det gjelder å fremme en slik fredspolitikk.
Ragnar Audunson