Folk som er uføretrygda har mindre å rutte med enn før. Det slås fast i en artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Fra 2015 til 2023 har medianinntekten til uføre falt med 1,7 prosent. I samme periode økte inntekten til alle andre med 5,4 prosent.
– Inntektene til de uføretrygdede har ikke økt i takt med inntektene i resten av befolkningen, derfor har flere uføre havnet i lavinntektsgruppa, forklarer spesialrådgiver i SSB og artikkelforfatter Tor Morten Normann.
Flere med lavinntekt
I 2023 økte den gjennomsnittlige inntekten til uføretrygdede fra året før, noe som ga en realvekst på 2,2 prosent. Likevel har inntektsveksten vært svak over tid.
– Når du tar hensyn til prisveksten, så ser det dårlig ut for uføre. Dette betyr dårligere økonomiske levekår, og sørger for at forskjellen mellom uføre og ikke-uføre øker.
Mange uføre har andre inntekter, men også disse er synkende, ifølge spesialrådgiveren.
– Vi ser at det kun er uføretrygda som har økt i realverdi, mens alle andre inntekter trekkes i negativ retning. Det gjelder for eksempel sosiale ytelser, eller redusert tjenestepensjon fra tidligere arbeidsforhold, sier han.
Utviklingen i inntekt har vært dårligst for de yngste.
– De har ofte lave inntekter fra andre kilder enn trygd, og er den gruppa som har hatt mest negativ inntektsutvikling, sammenliknet med ikke-uføre i samme aldersgruppe.
Den negative utviklingen har ført til at andelen uføre som havner i lavinntektsgruppa har økt merkbart siden 2015.
Ifølge SSB tilhørte 10,4 prosent av uføre lavinntektsgruppa i 2015. I 2023 hadde dette økt til 17,1 prosent.
Kaller det en skam
Det er tøffere å være uføretrygda i dag enn det var for ti år siden, slår Elisabeth Thoresen fast Hun er leder for AAP-aksjonen.
Hun kaller utviklingen i økonomien til uføre for en skam.
– Folk klarer ikke å overleve på disse ytelsene og ender opp med å søke om supplerende økonomisk sosialhjelp for å betale løpende utgifter og å få mat på bordet, sier hun.
Mange av dem tar kontakt med Thoresen eller andre i aksjonsgruppa.
«Folk som er sjuke skal få leve også, ikke bare overleve.»
— Mímir Kristjánsson (R), stortingsrepresentant
– Vi får ofte meldinger fra folk som ikke har råd til medisiner, som kun spiser ett måltid om dagen fordi de prioriterer at barna skal bli mette først, eller som har flyttet inn i bobil fordi husleia er for høy, sier hun.
Straffer de syke
Onsdag lanserte Erna Solberg et skatteløfte til befolkningen: Høyre-lederen vil gi 12.000 kroner i skattelette til alle arbeidstakere. Folk som mottar uføretrygd betaler skatt på den, men Høyres valgløfte inneholder ikke et skattekutt for denne gruppa. Det får Thoresen til å reagere.
– Syke og uføre blir forskjellsbehandlet og straffet for livssituasjonen de er i, sier hun og legger til:
– Jeg kan ikke fatte at det er lov.
Selv om grunnbeløpet i folketrygda – som uføretrygda baseres på – går opp hvert år, er det langt fra å møte prisstigningen, påpeker Thoresen.
– Økningen for minstesats for uføretrygdede var på litt over en 1000-lapp i måneden, mens husleia til folk og matprisene har økt betydelig mye mer. Vi ser at vi hele tida faller lenger bak og ikke henger med på lønnsutviklingen, sier hun.
Etterlyser plan
Rødts Mímir Kristjánsson sier at utviklingen bekrefter at det stadig blir vanskeligere å være trygda i Norge.
– Det skal ikke være sånn i et velferdssamfunn at sykdom og alderdom gjør at du får så dårlig økonomi at du ikke klarer deg, sier han og legger til:
– For de som har lave trygder betyr det at du ikke har penger til mat, bolig og helt livsnødvendige greier – og i hvert fall ikke til å leve. Jeg synes at folk som er sjuke skal få leve også, ikke bare overleve.
Det trengs en plan for å få bukt med den økende forskjellen og løfte de aller fattigste, slår Kristjánsson fast.
