Rønsen på fredag

Nato-fadesen

Er det noen voksne hjemme? Ja, Donald!

Du kjenner følelsen av å måtte legge henda foran øya og tenke – «nei, sa han virkelig det»? Sånn hadde jeg det i Mark Ruttes møte med Donald Trump. Ifølge Natos generalsekretær er USAs president «en mann av styrke, og en mann av fred».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Rønsen på fredag

Baseav­talen

Rødt har fått mye pepper for å ha inngått forsvarsforliket, der et enstemmig storting i fjor vedtok å bruke 611 milliarder kroner mer på forsvaret de neste 12 åra. Kritikere både i og utafor egne rekker har beskyldt Rødt for å ha nedlagt all forsvars- og sikkerhetspolitisk opposisjon. Det har blitt adskillig mindre oppmerksomhet rundt et forslag Rødt stilte i Stortinget 28. januar i år. Med bakgrunn i president Donald Trumps åpenbare trusler mot Grønlands og dermed Nato-landet Danmarks suverenitet ville Rødt ha Stortinget med på å si opp baseavtalen som ble vedtatt i Stortinget i juni 2022 – mot stemmene til Rødt, SV og MDG. Forslaget om å si opp avtalen fikk ikke flertall, men et bredt initiativ mot avtalen med utgangspunkt i Bergen kan fort vise seg å få vind i seila – og fungere som indremedisin både for den brokete fredsbevegelsen og for den tradisjonelle, forsvarspolitiske opposisjonen på Stortinget. Poenget er at avtalen er bilateral mellom USA og Norge. Den kan således sies opp ensidig av Norge – uavhengig av hva Nato måtte mene om saken. Motstand mot avtalen vil ha gjenklang langt inn i Arbeiderpartiet, der daværende forsvarsminister Jens Christian Hauges ord fra 1949 stadig veier tungt: «Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium, så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for angrep.» Man skal lese avtaleteksten med meget spesielle øyne for ikke å skjønne at avtalen Stortinget har slutta seg til bryter med denne grunnpilaren i norsk utenriks- og forsvarspolitikk, som altså har ligget fast siden vi ble medlem av Nato.

Ikke fengsel?!

Paradoksene står i kø når en statsleder som er ettersøkt for krigsforbrytelser nominerer mannen som fôrer ham med ammunisjon til mottaker av Nobels fredspris. Det var rett og slett ekkelt å se på, da Trump fikk overrakt Netanyahus brev til Nobelkomiteen: «At dette kommer fra nettopp deg, gjør det ekstra meningsfullt. Takk, Bibi.» Men det skulle bli enda mer absurd. Netanyahu vil nå i første omgang samle 600.000 palestinere i en «humanitær by» der den utbomba byen Rafah en gang lå, helt sør på Gazastripa. Etter hvert går planen ut på å samle hele Gazas befolkning i denne teltleiren, et avsperra område «innbyggerne» ikke får lov til å forlate – med mindre de velger å flykte til utlandet! Velgjøreren «Bibi» forklarer retten til å flykte med at han ikke ønsker å sperre palestinerne inne i et fengsel. «De som vil reise frivillig, må få lov til det.» Sier mannen som har vært fengselsdirektør for Gazas befolkning i flere tiår! Sannheten er at vi er vitne til fordrivelsen av et helt folk.

Folkehelsa og velferds­staten

Som følge av «menneskelig svikt» fikk 47.000 personer melding fra Norsk Tipping om at de hadde blitt millionærer. Systemet ganga med hundre i stedet for å dele på hundre. Dermed ble den oppgitte premiesummen 10.000 ganger høyere enn hva den i realiteten var. Skandalen førte nærmest umiddelbart til at administrerende direktør fikk sparken. På veien ut av kontordøra fikk hun med seg over tre millioner, penger hun får på konto uten å måtte gjøre et arbeidsslag. Sluttvederlaget strider mot reglementet, men det er det garantert ingen som vil ta tak i. Helt sikkert er det imidlertid at Norsk Tipping vil ilegges en klekkelig bot. Seinest i april fikk selskapet 46 millioner i bot som følge av at feil vinner ble utpekt i både Eurojackpot og supertrekninga i Lotto. I 2024 fikk Norsk Tipping et overskudd på drøyt 8 milliarder kroner, hvorav drøyt halvparten gikk til idretten – tall de som ivrer for oppheving av spillemonopolet burde ta inn over seg.