19. juli
Baseavtalen Rødt har fått mye pepper for å ha inngått forsvarsforliket, der et enstemmig storting i fjor vedtok å bruke 611 milliarder kroner mer på forsvaret de neste 12 åra. Kritikere både i og utafor egne rekker har beskyldt Rødt for å ha nedlagt all forsvars- og sikkerhetspolitisk opposisjon.
Det har blitt adskillig mindre oppmerksomhet rundt et forslag Rødt stilte i Stortinget 28. januar i år. Med bakgrunn i president Donald Trumps åpenbare trusler mot Grønlands og dermed Nato-landet Danmarks suverenitet ville Rødt ha Stortinget med på å si opp baseavtalen som ble vedtatt i Stortinget i juni 2022 – mot stemmene til Rødt, SV og MDG.
Forslaget om å si opp avtalen fikk ikke flertall, men et bredt initiativ mot avtalen med utgangspunkt i Bergen kan fort vise seg å få vind i seila – og fungere som indremedisin både for den brokete fredsbevegelsen og for den tradisjonelle, forsvarspolitiske opposisjonen på Stortinget.
Poenget er at avtalen er bilateral mellom USA og Norge. Den kan således sies opp ensidig av Norge – uavhengig av hva Nato måtte mene om saken. Motstand mot avtalen vil ha gjenklang langt inn i Arbeiderpartiet, der daværende forsvarsminister Jens Christian Hauges ord fra 1949 stadig veier tungt: «Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium, så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for angrep.»
Man skal lese avtaleteksten med meget spesielle øyne for ikke å skjønne at avtalen Stortinget har slutta seg til bryter med denne grunnpilaren i norsk utenriks- og forsvarspolitikk, som altså har ligget fast siden vi ble medlem av Nato.
Arild Rønsen