Midsommar

Anti-jeg

Fiskekaka flyr i veggen. Oftest virker trass, både fra barn og voksne, som en irrasjonell vranghet – og irrasjonalitet som går ut over andre, er ekstremt plagsomt. «Jeg vil ikke spise maten selv om jeg likte det samme i går.» «Nei, ikke de skoene.» Nei. Nei. Nei. Skal jeg være ærlig, har jeg lært å like trass. Litt. Et barn som nekter å gå i barnehagen, er et barn som prøver å lære seg hvor andres grenser går, hva de betyr og hvordan de passer med egne behov og forventninger. Jeg liker barnetrass fordi det handler om verdier. Barn vil se hvor foreldrenes grenser går og hvilke verdier de står for. I eget liv har trass kommet i mange utgaver.