Sakprosa

Refleksjonar frå intimsona

Katrine Sele slepper både potensielle kjærastar og lesarane svært tett på.

Øvelser: «Kaksikportree taskuplokiga» (‘Dobbeltportrett med notatbok’) av Peeter Mudist, 1974. Foto: Tartu/UnsplashØvelser: «Kaksikportree taskuplokiga» (‘Dobbeltportrett med notatbok’) av Peeter Mudist, 1974. Foto: Tartu/Unsplash

Katrine Sele

Menn som nesten elska meg. Sju års lengt etter kjærleiken

Samlaget 2025, 220 sider

Min eigen vingard har eg ikkje vakta», seier kvinna i Bibelens mest erotisk ladde tekst, Salomos Høgsong. Det handlar sjølvsagt ikkje om ein åkerlapp, like lite som ein fersken i eit renessansemåleri eller ein aubergine i ei tekstmelding signaliserer sunne matvanar. Heller ikkje Katrine Sele har vakta seg sjølv så nøye, røper ho i si fjerde sakprosabok. «Menn som nesten elska meg» har undertittelen «Sju års lengt etter kjærleiken» og fortel historia om korleis Sele etter å ha gått frå ektemannen som ho har to søner med, kasta seg ut i jakta på ny kjærleik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.