Ingrid Brækken Brækken Melve har delt denne artikkelen med deg.

Ingrid har delt denne artikkelen

Bli abonnent
De nære ting

Kan jeg gå rundt naken?

Spørsmål

Kan jeg gå naken i min egen leilighet selv om det er litt innsyn? Jeg bryr meg ikke om naboene ser meg naken. Men burde jeg bry meg om de blir brydd av det?

Svar

Å kunne puste dypt uten at noe strammer eller stikker, visst er det fint! Kanskje har du det så fint som da du var to–tre–fire–fem år en varm sommerdag, da du løp naken og fri rundt i sanden og bare var til. Slik gikk også de første menneskene i myten om Edens hage rundt som lykkelige barn og kjente det våte gresset under føttene. Ingenting strammet, ingenting stakk, bladene på trærne gav den skyggen mot sola som de trengte. Der fantes det ingen forventninger, ingen forpliktelser. Trærne gav dem mat, og de trengte ikke tenke på morgendagen. Slik gikk de rundt som natur i naturen. Ennå fantes ikke engang begrepet nakenhet; det fantes ingen skam eller anstendighet.

Kanskje er din lille flekk i verden, din leilighet, ditt lille paradis. I kjøleskapet har du maten du liker, i hyllene bøkene du vil ha, du har det ikke for varmt og ikke for kaldt. Dine små kvadratmeter er kanskje din oase i en ørken av forventninger. Det er der du henter deg inn. Og der vil du helst gå naken. Selv om naboene kan se deg.

Etter straffelovens paragraf 298 er det straffbart å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det. Særlig skjerpende er bestemmelsen om det er overfor barn og ungdom. Men la oss forutsette at leiligheten din ikke vender mot en barnehage, og at den nakenheten du praktiserer, ikke er eksplisitt erotisk. Ja, la oss legge til grunn at din hverdagsnakenhet etter norsk lov er tillat, det er ifølge deg selv tross alt bare litt innsyn. La oss derfor skyve juss og lov til side, slik at jeg kan gi deg evangelium du kanskje ønsker deg: Du er fri til å gå naken i leiligheten din.

Men selv om noe er tillatt, betyr det ikke at det er av det gode, står det omtrent i Paulus sitt brev til korinterne (1 Kor 6, 12).

For selv om Obos-reklamer vil få oss til å tro noe annet, ligger alle leiligheter i denne verden øst for Eden. Det sanne paradiset, hvor alt er frihet og ingen konsekvenser finnes, der ingenting klør eller lugger, det finnes ikke i vår virkelighet. Porten er stengt med et flammende sverd, den voktes for evig av noen bryske kjeruber. Da Adam og Eva hadde tatt et tygg av frukten på kunnskapens tre, ble deres øyne åpnet, og de så at de var nakne (1 Mos 3,7). Det er som de så seg selv utenfra for første gang, slik små barn ikke kan. Livet etter paradiset er derfor en verden av blikk og åpne øyne, både våre egne i speilet, og de andres.

Men selv om det ubesværede hagelivet gikk tapt da menneskene spiste den forbudte frukten, fikk vi samtidig evnen til å skjelne mellom godt og ondt. Derfor vil jeg oppfordre deg til å anvende denne ved slangens list ervervede refleksjonsevnen og forsøke å avkle hva som ligger i ditt ønske om å kunne spille Nintendo eller bake surdeigsbrød splitter naken i din leilighet.

Kanskje er din nakenhet din lille frihetskamp: Du mener det bør være uproblematisk, og du er villig til å stå på barrikadene for nakenhetens sak. Kanskje er du blant dem som setter likhetstegn mellom det såkalt naturlige og det gode, og det er derfor en høyverdig kamp du fører, der du står uten en tråd og koker grønnsakkraft. Det kan også hende at du egentlig liker å bli sett på. Kanskje har du en så vakker kropp at du tenker at det er for dumt å ikke vise den fram. Eller tvert imot, din kropp er så langt unna denne verdens forestillinger om skjønnhet at du derfor tenker det er viktig at du viser fram hvordan en helt alminnelig kropp ser ut.

Jeg vet ikke, men jeg mistenker at du går naken for de andre, med deres blikk i tankene, på den ene eller andre måten. Hvis ikke, kunne du bare dratt gardinene for eller kjøpt lameller eller tilsvarende tilsløringsprodukt som lover utsyn uten innsyn.

Burde jeg bry meg om naboen blir brydd, spør du. Jeg tror du gjør det, et eller annet sted inne i deg, hvis ikke hadde du ikke sendt ditt spørsmål til Klassekampen. Kanskje er det en kamp i ditt indre mellom ansvarlighet og frihet. Men det kan tenkes at dine naboer er gamle sekstiåttere som bare synes det er trivelig å se at ikke alle dagens mennesker er like tilkneppede og kjedelige. Kanskje er naboene svært nærsynte, eller bare har nok med seg selv. Eller det kan hende de synes det er både hensynsløst og ubehagelig.

Den eneste måten du kan få vite dette sikkert på, er ved å spørre dem. Ring på eller legg en lapp i postkassa deres, be dem ta kontakt med deg om din nakenhet plager dem. Hvis svaret er at det i aller høyeste grad er til sjenanse, folk gruer seg hver eneste dag til du kommer hjem, må du ta et valg. Du kan velge å fortsette, og være den hensynsløse, snåle naboen. Du kan kjøpe lameller og heller kjempe den frie nakenhetens kamp i en naturistforening. Eller du kan flytte til et fredelig sted med en stor, frodig hage. I skrivende stund er det over seks hundre småbruk til salgs på finn.no.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

De nære ting

Kjærlighet

Hvordan snakker jeg med sønnen min om legningen hans?

Sinne

Kvifor er folk så forbanna i kommen­tar­feltet?

Diagnoser

I dag omtales den minste ting som et traume. Hva kan jeg si til ei tenårings­jente som diagnos­ti­serer seg selv?