I spalten «De nære ting» skriver prest Ingrid Brækken Melve 1. august om gravferder. Det meste av teksten dreier seg om våre ulike motiver for å gå (eller ikke gå) i noens begravelse. Samtidig tar den opp teologiske spørsmål om liv og død, særlig hva som skjer med et menneske når døden har inntruffet. Melve bruker spalteplassen sin denne fredagen til å konfrontere det hun to ganger kaller «offisiell teologi». Teksten er spørrende formulert, men polemikken gjennomgående. Melve konstaterer at 80 prosent av gravferder i Norge skjer i regi av Den norske kirke, og skriver: «Prester i Den norske kirke er utdannet i en teologisk tradisjon hvor gravferden utelukkende er til for de etterlattes trøst, oppmuntring og oppbyggelse.
Audun LindholmFemti tusen barn er drept eller skadet i Gaza. Helsetjenestene ligger med brukket rygg etter systematiske angrep, 1500 helsearbeidere er drept. Når selv det mest basale svikter, må medisinsk hjelp gis utenfor Gazas grenser. Norge må trappe opp innsatsen for skadde barn! Norge har til nå tatt imot 28 evakuerte pasienter fra Gaza. Det har vært viktig for de som fikk hjelp, men det er langt fra nok. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) venter mer enn 4000 barn på evakuering for å få den helsehjelpen de trenger. Gazas naboland har begrenset kapasitet, og europeiske land må ta ansvar.
Ketil Størdal, Kathinka Aslaksen og 10 andre«Du trenger ikke snakke om sosial dumping til meg. Det bryr jeg meg ikke noe om», sa Peter Frølich (H) i møte med taxiforbundet før frislippet i 2020. Derfor er det naturlig at Høyre fortsatt ikke bryr seg, etter Klassekampens og andres reportasjer om slavevilkår for sjåfører i Uber og Bolt. (Expressen hadde samme konklusjon i Sverige for noen måneder siden.) Debattant denne gangen, Håkon Snortheim, gikk altså direkte fra å være Uber-talsmann hos Geelmyuden-Kiese til samferdselsråd for Høyre i Akershus. Tingene er som de skal være. Vilkårene for sjåførene er uten interesse.
Atle Hagtun