Blant arbeiderbevegelsens gamle sanger er det en som alltid har appellert litt ekstra til meg: Frihetens forpost. Arne Paasche Aasen skrev teksten i 1934, året etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland. Det er en antifascistisk sang, men den er verken mørk eller stormfull. Tvert imot er den optimistisk og bestemt: Ser du byen og hjembygdas lier, ser du bølgende åser og fjell? Det er folkets og framtidas Norge. Det er ditt. Du skal eie det selv. Slik oppsummerte Paasche Aasen kjernen i en virksom antifascisme: et mer rettferdig samfunn, et med håp og framtidstro, ville begrense det politiske rommet for hat og kaos. Dette er også den viktigste forutsetningen for å slå tilbake vår egen tids autoritære høyrekrefter. Økonomisk utrygghet er hovedårsaken til uroen vi opplever, og sosial rettferdighet derfor den beste medisinen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
