Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAbort

Kampen for inkludering foregår ikke i livmora

I Klassekampen 14. juni skriver Marte Wexelsens Goksøyr noen påstander om den nye abortloven som ikke er riktige.

Den nye loven gjør at cirka 500 kvinner hvert år slipper angsten for at abortnemnda skal overprøve hennes egne vurdering av behovet for abort.

Det er dessverre ikke «fri abort» fram til uke 22 etter 1. juni, slik Goksøyr skriver. Tvert imot så vil det nå bli mer krevende for de cirka 150 kvinnene som hvert år trenger abort etter uke 18. Forhold ved fosteret som gjør at det ikke helt klart vil dø i løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødsel er ikke grunn for at abortnemnda kan gi tillatelse til abort. Den gravide må i tillegg legge fram en begrunnelse for hvorfor omsorgen for dette framtidige barnet vil bli en for stor belastning for henne og eventuell familie.

Jeg ønsker meg et samfunn som er inkluderende og som ivaretar behovene til barn, ungdom og voksne med særskilte behov for tilrettelegging og omsorg. Det gjøres ikke ved å angripe kvinners abortrettigheter, men gjennom å stille krav til bevilgende og lovgivende myndigheter om nettopp tilrettelegging for gode liv.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnetrygd

Like foreldre­penger til fattig og rik

Foreldrepengene tilsvarer inntekten i 49 uker (maks kroner 780.960). De krever at kvinnen har arbeidet minst seks av de 10 siste månedene. Som regel er det slik at jo lenger en har jobbet, desto høyere lønn og hundre tusener mer i foreldrepenger. Det gjør at mange utsetter barnefødsel. Foreldrepenger bør, som barnetrygd, være uavhengig av inntekt. Samme beløp til alle gir mindre byråkrati og kontroll, mer likeverd og mer aktuelt for yngre kvinner å få barn.

Usa

Operaens hjerter

Kultursiden i avisen hadde siste fredag en notis om republikanske politikere som ønsket å bytte ut John F. Kennedy Center for Perfoming Arts med The Melania Trump Center. Som det ikke allerede er nok at han selv har utnevnt seg til styreleder for senteret. I augustnummeret av tidsskriftet Opera leser jeg at siden Trump overtok, har salget av enkeltbilletter falt med 50 prosent mens salget av årsabonnement er 25 prosent lavere enn for sesongen 2024/25. Dette tyder vel på at Trump kan overta styret, men han kan ikke overta hjertene, om en kan si det på den måten.

Utdanning

Høyres manglende dannelse

Det er spesielt hvordan Høyre ved Erna Solberg og nå Peter Frølich forstår samfunnets behov for kunnskap. Men det er ikke bare spesielt, det er direkte skremmende. Det er en instrumentell forståelse av menneske og samfunn som kommer til syne, der kunnskapens verdi synes å være knyttet til buzzwords som «innovasjon», «effektivisering» og «entreprenørskap» for å nevne noen. Forstår Høyre samfunnets iboende kompleksitet? At vi er mer enn produksjonsaktører for kort- og langsiktig gevinst som skal realisere skattekutt og framtidas velferdsstat? At samfunnet er mer enn BNP? At det menneskelige er mer enn det som kan måles i kroner og øre? At samfunnet er sterkt interessedrevet, der noen har mer makt enn andre uten at de med makt nødvendigvis tar høyde for at ikke alle finner deres løsninger for framtida fornuftige? At for å bevare og styrke demokratiet så må flere, ikke færre, interesser komme til orde? At samfunnet trenger kompetanse som styrker et system som også ivaretar våre opplevelser av tilhørighet, egenverdi og evne til handling? Et samfunn som evner å stille spørsmålene som kanskje ikke stilles av de med (penge) makt? Nei, dagens Høyresynes nå fattige i ånden! Instrumentell styring trumfer menneskets motor, å kunne tenke sjæl og mene, gjennom å forstå og å beskrive samfunnets både fungerende og mindre fungerende sider. Kunnskap som utvider rommet for å diskutere samfunnets mosaikk, demokratiets grunnmur. Det hjelper ikke med all verdens realister og teknologer om den bygges ned. Høyres insisterende syn på viktig og mindre viktig kunnskap er som kyklops øye.