Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAbort

Kampen for inkludering foregår ikke i livmora

I Klassekampen 14. juni skriver Marte Wexelsens Goksøyr noen påstander om den nye abortloven som ikke er riktige.

Den nye loven gjør at cirka 500 kvinner hvert år slipper angsten for at abortnemnda skal overprøve hennes egne vurdering av behovet for abort.

Det er dessverre ikke «fri abort» fram til uke 22 etter 1. juni, slik Goksøyr skriver. Tvert imot så vil det nå bli mer krevende for de cirka 150 kvinnene som hvert år trenger abort etter uke 18. Forhold ved fosteret som gjør at det ikke helt klart vil dø i løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødsel er ikke grunn for at abortnemnda kan gi tillatelse til abort. Den gravide må i tillegg legge fram en begrunnelse for hvorfor omsorgen for dette framtidige barnet vil bli en for stor belastning for henne og eventuell familie.

Jeg ønsker meg et samfunn som er inkluderende og som ivaretar behovene til barn, ungdom og voksne med særskilte behov for tilrettelegging og omsorg. Det gjøres ikke ved å angripe kvinners abortrettigheter, men gjennom å stille krav til bevilgende og lovgivende myndigheter om nettopp tilrettelegging for gode liv.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirkens er, skolen hva skolens er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Religion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene.