Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAbort

Kampen for inkludering foregår ikke i livmora

I Klassekampen 14. juni skriver Marte Wexelsens Goksøyr noen påstander om den nye abortloven som ikke er riktige.

Den nye loven gjør at cirka 500 kvinner hvert år slipper angsten for at abortnemnda skal overprøve hennes egne vurdering av behovet for abort.

Det er dessverre ikke «fri abort» fram til uke 22 etter 1. juni, slik Goksøyr skriver. Tvert imot så vil det nå bli mer krevende for de cirka 150 kvinnene som hvert år trenger abort etter uke 18. Forhold ved fosteret som gjør at det ikke helt klart vil dø i løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødsel er ikke grunn for at abortnemnda kan gi tillatelse til abort. Den gravide må i tillegg legge fram en begrunnelse for hvorfor omsorgen for dette framtidige barnet vil bli en for stor belastning for henne og eventuell familie.

Jeg ønsker meg et samfunn som er inkluderende og som ivaretar behovene til barn, ungdom og voksne med særskilte behov for tilrettelegging og omsorg. Det gjøres ikke ved å angripe kvinners abortrettigheter, men gjennom å stille krav til bevilgende og lovgivende myndigheter om nettopp tilrettelegging for gode liv.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Israel

Stats­ter­ror

Israel strammer kraftig grepet om den okkuperte Vestbredden – «Judea and Samaria, the West Bank, as you call it», som Benjamin Netanyahu spydig formulerte det fra FNs talerstol i september 2025. For å akselerere bosettingen har Israels regjering nå vedtatt radikale endringer i jordlovgivningen som vil få alvorlige konsekvenser. Finansminister Smotrich og forsvarsminister Katz sier at reformen skal «grunnleggende endre den juridiske og sivile realiteten» på Vestbredden. Reformen opphever reglene fra tiden da Jordan administrerte området før okkupasjonen i 1967, og som forbød jøder å kjøpe land. Samtidig åpnes et landregister for å lette bosetterkjøp. Palestinere frykter konsekvensene: ny konfiskering av land og enda flere ødelagte hjem. Det kan illustreres av planene om å legge en ny vei og etablere en militær utpost som vil omringe landsbyen Silat al-Dahr sør for Jenin, der dusinvis av hus skal rives. «Hvis en vei går her, sperrer de oss inne.

Konkurranseutsetting

Poli­ti­ker­marked?

Høyresidens partier har det fryktelig travelt med konkurranseutsetting av alt mellom himmel og jord. Sist ut er søppeltømming i Oslo. Nok en gang. Tross massiv fiasko sist. Kanskje vi kunne konkurranseutsette politikere? Høyresidens altså. De som tilbyr å jobbe for lavest «lønn» med høyest kvalitet får lov å stille til valg. Pris vektes 60 prosent og kvalitet 40 prosent.

Melkøya

Blix på villspor om Finnmark

I Klassekampen 10. februar skriver Rødts rådgiver på Stortinget, Anna Blix, om Finnmarks veivalg etter at et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om stans i elektrifiseringen av Melkøya. Natur, reindrift og miljøvennlige industriprosjekter er angivelig valgt bort til fordel for «respirator for et gassanlegg hvis levetid uansett går mot slutten». Blix viser til at elektrifisering vil kreve like mye strøm som heile Finnmark bruker i dag. At den strømmen ikke finnes og må produseres, noe som vil gi store naturinngrep og være ødeleggende for ei allerede hardt pressa reindrift. Strømforbruket ved elektrifisering vil være 3,6 TWh. Fra vasskraft og vindkraft ble det i 2024 produsert cirka 2,2 TWh i Finnmark. På årsbasis tilsvarer det omtrent forbruket, men slik at det i kalde perioder må importeres strøm sørfra og fra Finland.