Kampen for inkludering foregår ikke i livmora

Høyres manglende dannelse

Det er spesielt hvordan Høyre ved Erna Solberg og nå Peter Frølich forstår samfunnets behov for kunnskap. Men det er ikke bare spesielt, det er direkte skremmende. Det er en instrumentell forståelse av menneske og samfunn som kommer til syne, der kunnskapens verdi synes å være knyttet til buzzwords som «innovasjon», «effektivisering» og «entreprenørskap» for å nevne noen. Forstår Høyre samfunnets iboende kompleksitet? At vi er mer enn produksjonsaktører for kort- og langsiktig gevinst som skal realisere skattekutt og framtidas velferdsstat? At samfunnet er mer enn BNP? At det menneskelige er mer enn det som kan måles i kroner og øre? At samfunnet er sterkt interessedrevet, der noen har mer makt enn andre uten at de med makt nødvendigvis tar høyde for at ikke alle finner deres løsninger for framtida fornuftige? At for å bevare og styrke demokratiet så må flere, ikke færre, interesser komme til orde? At samfunnet trenger kompetanse som styrker et system som også ivaretar våre opplevelser av tilhørighet, egenverdi og evne til handling? Et samfunn som evner å stille spørsmålene som kanskje ikke stilles av de med (penge) makt? Nei, dagens Høyresynes nå fattige i ånden! Instrumentell styring trumfer menneskets motor, å kunne tenke sjæl og mene, gjennom å forstå og å beskrive samfunnets både fungerende og mindre fungerende sider. Kunnskap som utvider rommet for å diskutere samfunnets mosaikk, demokratiets grunnmur. Det hjelper ikke med all verdens realister og teknologer om den bygges ned. Høyres insisterende syn på viktig og mindre viktig kunnskap er som kyklops øye.