DebattFascisme

Om (over)troen på offentlig debatt

I debatten mellom Klassekampens redaktør Mari Skurdal, Jonas Bals og Audun Lysbakken som har gått både i avisen og i podcaster de siste par ukene, har Skurdal blant annet i Lysbakkens podkast «Skjebnetid» kommet med et gjenkjennbart argument for å slippe til krefter på ytre høyre – det er tanken om at ideer som møtes i offentlig debatt, med saklige argumenter, fører oss fram til sannheten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nrk

Hvem legger NRK om planene for?

Takk til Olav Anton Thommesen for innlegget i Klassekampen «Hva skal vi med NRK?», fredag 19. september. Han stiller spørsmål, og det er ønskelig at regjeringen ved Kulturdepartementet svarer. Er nedbyggingen i tråd med stortingsvedtak? Det er bekymringsfullt at ingen av de sju punktene i NRKs strategiplan (lagt ut på kanalens egne nettsider) ser ut til å bli tatt hensyn til. Ingen! Hvem er det som mener at vi skal bygge ned NRK i tider som disse og bytte ut kultur og folkeopplysning med kakebakemesterskap? Det er modig å mene slikt, men ikke i den forstand NRK skryter av: Å være «ein kreativ og modig fellesskap i verdsklasse». Send gjerne gode repriser, men ikke fordi NRK slutter å lage nye gode programmer!.

Israel

Tre partier. Tre krav

Palestina ble ikke noen hovedsak i valgkampen, men tre partier (MDG, SV og Rødt) krever at det må gjøres mer for å støtte det palestinske folket i sin kamp for eget land og styre. Oljefondinvesteringene som hjelper den israelske okkupasjonen av Palestina kunne blitt en stor sak, men ble lagt «død» ved at man trakk seg ut av et titalls selskaper i rett tid. Vår regjering står fortsatt på å holde en «åpen linje» for å ha diplomatisk innflytelse overfor Israel. Men når Israels ledere sier rett ut at det skal ikke bli noen palestinsk stat, stikk i strid med utallige FN-resolusjoner, og folkemordet fortsetter med full styrke, må man kunne stille spørsmålet: Hvor mange liv har denne «åpne linjen» reddet? Svaret er ingen! De nevnte tre partiene, som alle stiller seg bak den nye Ap-regjeringen, bør stille spørsmål ved denne åpne linjen – og kreve at Norge fremmer tre forslag: Utestenging av Israel fra FN, i tråd med FN-paktens artikkel 6: «Et medlem av de Forente Nasjoner som vedholdende har krenket Paktens prinsipper, kan utstøtes av organisasjonen av Generalforsamlingen etter anbefaling av Sikkerhetsrådet.»Det er ikke tvil om at Israel rammes av denne artikkelen. USA vil legge ned veto, men kravet bør fremmes likevel. Utestenging av Israel fra alle bilaterale avtaler, inkludert det europeiske forskningsrådet (ERC), der det er veldokumentert at ERC-programmet «Horizon» har bevilget store beløp til «forsknings»-prosjekter til støtte for Israels krig mot Palestina. Nå som europeiske ledere, inklusive de norske, samles nærmest ukentlig skulle det ikke mangle muligheter for å fremme og diskutere slike krav. Fredsstyrker i FN regi til Gaza og Vestbredden – med soldater fra Kina, India, Europa med flere. Dette er det viktigste kravet, som igjen vil bli stoppet av et USA-veto, men som også vil synliggjøre at det finnes et åpenbart tiltak mot den nedslaktingen og utsultingen av det palestinske folk vi er vitne til. Ingen av disse forslagene er en del av «åpen-linje-diplomatiet» Norge holder på med. Vil partiene som krever at det må «gjøres mer for Palestina», stå sammen for å fremme slike krav?.

Frogner kino

En trist endelikt

Frogner kino skal bli golfsenter, om nye eiere får det som de vil. Etter Jan Vardøens dedikerte innsats gjennom flere år for å gjenskape Oslos første stumfilmkino fra 1926 (hundre år neste år!), er det nå kroken på døra. Den nyrestaurerte kinoen åpnet dørene i oktober 2019, og ble fort en «snakkis» over hele byen. Prosjektet ble hedret med arkitekturpris av bydelens historielag (plaketten henger på veggen), og prosjektet ble mottatt med rosende omtale av både opinion og vernemyndigheter. Arkitekten Kristian Rivertz har tegnet gården med både leiligheter, forretningslokaler og selve kinoen. Arbeidet med interiørene ble etter hvert overtatt av arkitekt Lars Backer. Det er disse man møter i dag, etter Jan Vardøens verdifulle restaureringsarbeider. Det er underlig at Byantikvaren allerede etter en første forhåndskonferanse har åpnet for at alle seteradene kan skrotes fordi de ikke er originale. Setene i Frogner kino har vært skiftet ut flere ganger i tidens løp, og Vardøen gjorde store anstrengelser for å finne så autentiske kinostoler som mulig.