Roman

Mot røttene

Fatma Aydemirs «Djinner» underholder, men er mer engasjert enn dyptpløyende.

Onde ånder: Vekkes til live i romanen «Djinner». Illustrasjon: John D. Batten/Wikimedia CommonsOnde ånder: Vekkes til live i romanen «Djinner». Illustrasjon: John D. Batten/Wikimedia Commons

Fatma ­Aydemir

Djinner

Oversatt av Runa ­Kvalsund

Forlaget Press 2025, 356 sider

Var det ikke vår egen Alexander Kielland som forsvarte en av sine utskjelte tendensromaner med å si – fritt etter hukommelsen – at når huset brenner og folk sover tungt, er det lov å være ensidig og rope brann? Assosiasjoner går gjerne sine egne uransakelige veier, men akkurat denne treffer – i alle fall i første omgang – romanen på skrivebordet foran meg ganske så presist. Jeg snakker om Fatma Aydemirs «Djinner», første gang utgitt i Tyskland i 2022, og nå upåklagelig oversatt til norsk av Runa Kvalsund. Både i person- og miljøtegning framstår denne bestselgeren mer som et engasjert enn dyptpløyende oppgjør med rasistisk grums i det tyske samfunnet, skrevet med pusten fra Alternativ für Deutschland i nakken av en forfatter som selv har kurdisktyrkiske aner, men er født i industribyen Karlsruhe i 1986, drøyt tjue år at etter at Gastarbeiter etablerte seg som en hendig evfemisme i det tyske språket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.