Roman

Mot røttene

Fatma Aydemirs «Djinner» underholder, men er mer engasjert enn dyptpløyende.

Onde ånder: Vekkes til live i romanen «Djinner». Illustrasjon: John D. Batten/Wikimedia CommonsOnde ånder: Vekkes til live i romanen «Djinner». Illustrasjon: John D. Batten/Wikimedia Commons

Fatma ­Aydemir

Djinner

Oversatt av Runa ­Kvalsund

Forlaget Press 2025, 356 sider

Var det ikke vår egen Alexander Kielland som forsvarte en av sine utskjelte tendensromaner med å si – fritt etter hukommelsen – at når huset brenner og folk sover tungt, er det lov å være ensidig og rope brann? Assosiasjoner går gjerne sine egne uransakelige veier, men akkurat denne treffer – i alle fall i første omgang – romanen på skrivebordet foran meg ganske så presist. Jeg snakker om Fatma Aydemirs «Djinner», første gang utgitt i Tyskland i 2022, og nå upåklagelig oversatt til norsk av Runa Kvalsund. Både i person- og miljøtegning framstår denne bestselgeren mer som et engasjert enn dyptpløyende oppgjør med rasistisk grums i det tyske samfunnet, skrevet med pusten fra Alternativ für Deutschland i nakken av en forfatter som selv har kurdisktyrkiske aner, men er født i industribyen Karlsruhe i 1986, drøyt tjue år at etter at Gastarbeiter etablerte seg som en hendig evfemisme i det tyske språket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Ida Jessen rokker ved en sentral del av Sigrid Undsets biografi.

Kommentar

Hjemme og ute med Simone de Beauvoir.

Essay

En ny bok av Antony Beevor åpner for å stille et kjettersk spørsmål: Hva om historien har dømt Rasputin for hardt?