Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAbort

Utryd­nings­truet?

Fra 1. juni 2025 er grensen for selvbestemt abort flyttet fra uke 12 til uke 18. Dersom det ventede barnet har påvist en funksjonshemning, for eksempel Downs syndrom, er grensen for fri abort uke 22.

Teknologien har utviklet seg, og i løpet av svangerskapet får alle kvinner tilbud om testing av fosteret med tanke på om det har en funksjonshemning, for eksempel Downs syndrom. Om så er tilfelle blir foreldre svært ofte rådet til å ta en senabort i uke 22.

To barn blir for tidlig født, i uke 22 av svangerskapet. Begge lever!

Den ene får all den hjelp som trengs for å overleve. Den andre har Downs syndrom og blir lagt bort på skyllerommet for å dø.

«I Danmark blir det nå nesten ikke født mennesker med Downs syndrom»

Hvorfor? Er ikke begge like mye verdt? Det sies at vi vil ha et mangfoldig samfunn med plass til alle. Hvilke alle? Er det noen som faller utenfor dette mangfoldet? Er det ubehagelig og brysomt med personer som forstyrrer vår vellykkethet? Koster det samfunnet for mye å gi mennesker som trenger ekstra hjelp den hjelpen de trenger?

Før i tiden ble disse barna satt ut i skogen for å dø. Gjentar historien seg, bare på en litt annen måte?

Lover som politikere lager påvirker våre holdninger. Med denne endringen vil de aller fleste gravide føle det uansvarlig ikke å ta imot tilbudet om testing gjennom svangerskapet. Det vil bli normalisert.

I Danmark hvor dette har vært praktisert lenge blir det nå nesten ikke født mennesker med Downs syndrom. Hjelp til familier hvor barn har en funksjonshemning er blitt dårligere. Foreldre kunne jo bare valgt dem bort med en senabort.

Jeg, Marte Wexelsen Goksøyr, ser det som svært skremmende og dypt diskriminerende om det skulle være et statlig ønsket prosjekt å utrydde en gruppe mennesker, sortere dem bort.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fremskrittspartiet

Troll­fab­rikker i din bakgård, Terje Søviknes?

Fremskrittspartiets Terje Søviknes prøver å tilbakevise Klassekampens karakteristikk av Frps språkbruk som «trumpistisk» i Klassekampen 6. mai, og trekker fram et par saker som angivelig skal vise at Frp er i sin fulle rett til å gå løs på Arbeiderpartiet. Søviknes peker på sykelønnsordningen, samt den omtalte valgkampvideoen til Jan Christian Vestre om gratis ferger og studiegjeld som bevis på at Arbeiderpartiet har «villedet» om FrPs politikk. Vestre og Støre måtte ut og beklage, hevder han. Men verken Frp eller Høyre har hatt sletting av studiegjeld eller gratis ferger i sine programmer. Frp ikke la inn en eneste krone til gratis ferger i sitt alternative budsjett, slik de lovet i valgkampen. Arbeiderpartiet hadde med andre ord ingenting å beklage overfor Frp og Høyre.

Russland

Pedersen misforstår helt

Det er synd at kronikken min om å tenke utenfor boksen er blitt så totalt misforstått av Kateryna Pedersen. Jeg tar ikke til orde for å legge oss flate for krigsforbryteren Putin eller andre. Jeg håper jeg med utropet «Slava Ukraini» umiddelbart har korrigert det inntrykket. Kronikken ble trykket på Europadagen, 9. mai. Klassekampen burde ha illustrert teksten med et kart over Det europeiske politiske fellesskapet (EPC). Vi er mange. Problemet er todelt.

Streik

Det er ikke for mye å be om

I tre uker har hotell- og restaurantarbeidere streiket for høyere lønn og forskuttering av sykelønn. Er det for mye å forlange? Arbeidsgiverne argumenterer med de små hotellene som ikke har råd til å forskuttere sykelønn. Akkurat som om de ansatte, som ikke har høy lønn, har råd til det? Som bussjåfør og tillitsvalgt i over 30 år har jeg vært i en bransje som først forskutterte sykelønn. Etter innføring av anbud gikk de vekk fra det, men fikk det inn i tariffen 2022. Når jeg skriver gikk vekk fra det, er det en sannhet med modifikasjoner. Flere bedrifter forskutterte for administrasjonen, men ikke for «de på gulvet». I 2020-oppgjøret fikk ikke bedriftene adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften i forskuttering av sykepenger.