Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAbort

Utryd­nings­truet?

Fra 1. juni 2025 er grensen for selvbestemt abort flyttet fra uke 12 til uke 18. Dersom det ventede barnet har påvist en funksjonshemning, for eksempel Downs syndrom, er grensen for fri abort uke 22.

Teknologien har utviklet seg, og i løpet av svangerskapet får alle kvinner tilbud om testing av fosteret med tanke på om det har en funksjonshemning, for eksempel Downs syndrom. Om så er tilfelle blir foreldre svært ofte rådet til å ta en senabort i uke 22.

To barn blir for tidlig født, i uke 22 av svangerskapet. Begge lever!

Den ene får all den hjelp som trengs for å overleve. Den andre har Downs syndrom og blir lagt bort på skyllerommet for å dø.

«I Danmark blir det nå nesten ikke født mennesker med Downs syndrom»

Hvorfor? Er ikke begge like mye verdt? Det sies at vi vil ha et mangfoldig samfunn med plass til alle. Hvilke alle? Er det noen som faller utenfor dette mangfoldet? Er det ubehagelig og brysomt med personer som forstyrrer vår vellykkethet? Koster det samfunnet for mye å gi mennesker som trenger ekstra hjelp den hjelpen de trenger?

Før i tiden ble disse barna satt ut i skogen for å dø. Gjentar historien seg, bare på en litt annen måte?

Lover som politikere lager påvirker våre holdninger. Med denne endringen vil de aller fleste gravide føle det uansvarlig ikke å ta imot tilbudet om testing gjennom svangerskapet. Det vil bli normalisert.

I Danmark hvor dette har vært praktisert lenge blir det nå nesten ikke født mennesker med Downs syndrom. Hjelp til familier hvor barn har en funksjonshemning er blitt dårligere. Foreldre kunne jo bare valgt dem bort med en senabort.

Jeg, Marte Wexelsen Goksøyr, ser det som svært skremmende og dypt diskriminerende om det skulle være et statlig ønsket prosjekt å utrydde en gruppe mennesker, sortere dem bort.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Israel

Stats­ter­ror

Israel strammer kraftig grepet om den okkuperte Vestbredden – «Judea and Samaria, the West Bank, as you call it», som Benjamin Netanyahu spydig formulerte det fra FNs talerstol i september 2025. For å akselerere bosettingen har Israels regjering nå vedtatt radikale endringer i jordlovgivningen som vil få alvorlige konsekvenser. Finansminister Smotrich og forsvarsminister Katz sier at reformen skal «grunnleggende endre den juridiske og sivile realiteten» på Vestbredden. Reformen opphever reglene fra tiden da Jordan administrerte området før okkupasjonen i 1967, og som forbød jøder å kjøpe land. Samtidig åpnes et landregister for å lette bosetterkjøp. Palestinere frykter konsekvensene: ny konfiskering av land og enda flere ødelagte hjem. Det kan illustreres av planene om å legge en ny vei og etablere en militær utpost som vil omringe landsbyen Silat al-Dahr sør for Jenin, der dusinvis av hus skal rives. «Hvis en vei går her, sperrer de oss inne.

Konkurranseutsetting

Poli­ti­ker­marked?

Høyresidens partier har det fryktelig travelt med konkurranseutsetting av alt mellom himmel og jord. Sist ut er søppeltømming i Oslo. Nok en gang. Tross massiv fiasko sist. Kanskje vi kunne konkurranseutsette politikere? Høyresidens altså. De som tilbyr å jobbe for lavest «lønn» med høyest kvalitet får lov å stille til valg. Pris vektes 60 prosent og kvalitet 40 prosent.

Melkøya

Blix på villspor om Finnmark

I Klassekampen 10. februar skriver Rødts rådgiver på Stortinget, Anna Blix, om Finnmarks veivalg etter at et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om stans i elektrifiseringen av Melkøya. Natur, reindrift og miljøvennlige industriprosjekter er angivelig valgt bort til fordel for «respirator for et gassanlegg hvis levetid uansett går mot slutten». Blix viser til at elektrifisering vil kreve like mye strøm som heile Finnmark bruker i dag. At den strømmen ikke finnes og må produseres, noe som vil gi store naturinngrep og være ødeleggende for ei allerede hardt pressa reindrift. Strømforbruket ved elektrifisering vil være 3,6 TWh. Fra vasskraft og vindkraft ble det i 2024 produsert cirka 2,2 TWh i Finnmark. På årsbasis tilsvarer det omtrent forbruket, men slik at det i kalde perioder må importeres strøm sørfra og fra Finland.