Fredrick Mortvedt har delt denne artikkelen med deg.

Fredrick har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEu

Skrot opprin­nel­ses­ga­ran­tien

Alexander Fossen Lange (Politisk rådgiver i Nei til EU)

I dag skal tre av direktivene i EUs fjerde energipakke behandles i Stortinget: Fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Etter at denne saken på nyåret skapte så stor politisk splid at Senterpartiet gikk ut av regjeringen med Arbeiderpartiet, ligger det nå an til at alle disse tre direktivene vil bli innlemmet i norsk lov.

Problemene ved direktivene har imidlertid ikke blitt borte. Én negativ konsekvens er styrkingen og videreføringen av den såkalte opprinnelsesgarantiordningen. Dette kommer som en del av fornybardirektivet. Energiminister Terje Aasland (Ap) har ved tidligere anledninger vært kritisk til opprinnelsesgarantiordningen, og i Hurdalsplattformen tok den daværende regjeringen sikte på å fjerne den. Det var det flere gode grunner til.

Opprinnelsesgarantiordningen kan virke fornuftig, siden den er en merkeordning som skal stimulere til fornybar kraftproduksjon i EUs indre marked. Den går ut på at strømleverandører og -kunder betaler kraftprodusenter for å forsikre seg om at en andel av krafta som produseres er fornybar.

Siden norske kraftprodusenter nesten utelukkende produserer fornybar kraft, har ordningen vært lukrativ for dem. Det samme kan ikke sies om norske industribedrifter, som er storforbrukere av den fornybare krafta. Disse har vært kritiske til ordningen. Opprinnelsesgarantiordningen er nemlig utformet med utgangspunkt i det øvrige europeiske energimarkedet, som i motsetning til det norske i stor grad baserer seg på ikke-fornybare energikilder.

Norske industribedrifter, og da særlig den kraftkrevende industrien, havner derfor i en skvis. Det er hevet over enhver tvil at krafta de bruker i sin produksjon er fornybar. Dermed er det verken hensiktsmessig eller meningsfullt for dem å bruke penger på opprinnelsesgarantier. Like fullt reises det krav fra markedsaktører om å vise til kjøp av disse garantiene for å bevise at krafta som brukes i produksjonen er grønn. Disse kravene vil bare tilta om opprinnelsesgarantien sementeres ytterligere i norsk lov.

Norsk industri har i over hundre år hatt nærheten til billig og fornybar kraft som et konkurransefortrinn. Opprinnelsesgarantiordningen bidrar til å svekke dette fortrinnet, og virker kun fordyrende og destruktivt for industribedrifter som kan spille en viktig rolle i veien mot en mer fornybar fremtid.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Israel og palestina

Varsko for Vest­bred­den

Det har vært et mulig scenario helt siden Israel erobret Vestbredden under seksdagerskrigen i juni 1967 og umiddelbart satte i gang Yigal Allon-planen med å bygge bosettinger på okkupert område: Å annektere resten av Vestbredden, etter å ha annektert Øst-Jerusalem i 1980, om det bryter ut en større regional krig. Scenarioet er igjen aktuelt som følge av Israels regelrette krigshandling mot Iran. Den kommer i kjølvannet av omfattende bombing av Beirut og Sør-Libanon, systematisk likvidering av Hizbollahs lederskap og apparat, og erobring av større områder tilknyttet de annekterte Golanhøydene og ødeleggelse av det tidligere Assad-regimets militære struktur. Israel startet sin krigføring mot Iran ved å bombe Irans ambassadekompleks i Damaskus i Syria 1. april 2024. Her ble seksten iranere drept, inkludert åtte høyere offiserer i Revolusjonsgarden. Det utløste noen runder med gjensidige rakettangrep, varslet på forhånd fra Teheran. Vi er nå langt forbi det punktet.

Peter M. Johansen
Iran

Fra Stortinget til sjahens hoff

Mens bombene faller over Iran og sivile mister livet i by etter by, står Reza Pahlavi – sønn av Irans tidligere brutale monark – på trygg avstand og applauderer. Han har takket Israel og feiret bombeangrepene, og stiller seg helhjertet bak volden mot landet han løgnaktig hevder å elske. For oss med familie i Iran er dette dypt personlig. Det som er nytt, og desto mer alvorlig, er at Stortingets øverste leder Masud Gharahkhani har møtt monarkfamilien – ikke én gang, men to – og ikke som privatperson, men som Stortingets fremste representant. I Paris i 2023 møtte han Irans tidligere keiserinne Farah Pahlavi. I april 2025 møtte han sønnen hennes, Reza Pahlavi, i USA. Bildene fra møtene er tydelige: flaggoppsett med det gamle sjah-symbolet og det norske flagget, smil, ingen reservasjoner.

Siavash Mobasheri
Ukraina

Rettferdig realisme

I svar til meg 14. juni, skriver Arild Rønsen helt korrekt at fredsforhandlinger hvor Nato insisterer på «full og rettferdig seier for Ukraina», samtidig som Russland insisterer på totalforbud mot videre utvidelse av Nato, er dømt til å mislykkes. Det vil i stedet ende i en langvarig utmattelseskrig, inntil Ukraina til slutt går tom for kanonføde. Det han mangler i analysen, er hvorfor Vestens posisjon om «full og rettferdig seier for Ukraina» nå utelukker at Nato får totalforbud mot videre utvidelse. Vi mener det skyldes at den politiske ledelsen i vestlige land har lyktes med å innbille egen befolkning at Nato bare er en forsvarspakt. Med det premisset, kan Russlands adferd bare forklares som rå ekspansjonstrang. Det betyr igjen at å gi Russland innrømmelser vil innebære at Russland vil rulle videre og først ta hele Ukraina og deretter hele Europa. Som fredsforkjempere i Vesten, er vår strategiske hovedoppgave derfor å minne om at Nato gjentatte ganger har gjennomført folkerettsstridige angrepskriger, og nå støtter Israels folkemord.

Marielle Leraand