DebattOslofjorden

Hvorfor blir ikke fiskerne inkludert?

Jessica Hough (Rådgiver marinbiologi, Bellona)Alexander Ugland (Prosjektleder bioøkonomi, Bellona)Simon Hasselø Kline (Rådgiver marinbiologi, Bellona)

Oslofjorden er i alvorlig økologisk krise. Torskebestanden er på randen av kollaps, artsmangfoldet svekkes, og økosystemene roper etter hjelp. Bellona støtter sterke tiltak som nullfiskesone og omfattende restaurering for å gi fjorden en ny sjanse. Men vi stiller oss undrende til én ting: Hvorfor avviser Stortinget å støtte fiskerne som rammes av tiltakene?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Jordbruksoppgjøret

Mer til de store gir svakere beredskap

5. juni skriver Klassekampen «SV og Sp i bondestrid». Norges bonde- og småbrukerlag var ikke med på jordbruksavtalen, den var bare mellom Norges Bondelag og Staten. Leder av Troms bonde- og småbrukerlag har kommenterte avtalen slik: «Regjeringen gir mest til de som driver stort og minst til de som har et lite bruk. I praksis en nedbygging av jordbruket i Nord-Norge og en styrking av bøndene i sentrale deler av Østlandet og på Jæren». På pressekonferansen etter jordbruksavtalen sa landbruks- og matministeren: «Med denne avtalen styrker vi nasjonal beredskap og selvforsyning. Vi har tatt et veivalg for å sikre landbruk i hele landet som bidrar til trygghet for fremtida». Når staten bare avtaler med de store, blir det fort økte forskjeller og mer nedlegging av små bruk. Altså det motsatte av dyrking av små arealer i by og bygd som bidrar til både selvforsyning og beredskap i en krisesituasjoner hvor det er vanskelig med strøm, internett, transport og/eller kunstgjødsel.

Trygve Roll-Hansen
Klima

Vi må kutte utslipp, ikke kjøpe oss ut

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksens gir et dårlig forsvar for regjeringens klimapolitikk (Klassekampen 2. juni). Grunnen til at forsvaret ikke holder mål, er rett og slett at regjeringens klimamelding – som skal danne grunnlaget for regjeringens politikk – heller ikke holder mål. Meldingen inneholder knapt ny, konkret politikk. I stedet handler den om å «utrede», «vurdere», «evaluere», «følge opp» eller simpelthen beholde dagens politikk. Klimapolitikken blir heller ikke bedre av at regjeringen i forslag til ny klimalov åpner for å kjøpe oss ut av klimaproblemene gjennom kvotehandel. Dette til tross for at statsråden skriver at «regjeringen er krystallklare» på at målet for 2035 primært skal oppfylles gjennom kutt i Norge og i samarbeid med EU.

Sofie Marhaug
Sikkerhetsklarering

Kafkask klarering

Mari Skurdal skriver i Klassekampen 5. juni om «Kafkask klarering». Som Skurdal påpeker, praktiseres Sikkerhetsloven skjematisk ikke bare overfor ansatte i Oslo politidistrikt og i politiet over hele landet, men også i alle departementer, i forsvaret og i losvesenet. Det betyr at årlig blir norske statsborgere med relasjoner (slektskap, nåværende eller tidligere ektefelle eller kjæreste) med personer fra land utenfor Nato, EU, Australia og New Zealand, fratatt sine stillinger med ansvar. Dette rammer om lag tusen arbeidstakere årlig. Kjente eksempler er assisterende direktør i Norges Bank som måtte gå på dagen fordi han giftet seg med en kinesisk kvinne, og Norges kvinnelige ambassadør i Bosnia som mistet sin ambassadørstilling fordi hun fikk en bosnisk kjæreste. I Hurdalsplattformen lovte Arbeiderpartiet og Senterpartiet å fjerne den skjematiske praktiseringen av Sikkerhetsloven.

Kirsten Engelstad