DebattRussland

Vestens feil?

DET EKSISTENSIELLE TRUGSMÅLET: Mange meiner at Russlands invasjon av Ukraina var ein konsekvens av Natos østutvidelse på 1990-talet. Kor sant er det? spør forfattaren. Her ser vi restene av byen Maryinka i Donetsk-regionen. FOTO: STRINGER, NTB / APDET EKSISTENSIELLE TRUGSMÅLET: Mange meiner at Russlands invasjon av Ukraina var ein konsekvens av Natos østutvidelse på 1990-talet. Kor sant er det? spør forfattaren. Her ser vi restene av byen Maryinka i Donetsk-regionen. FOTO: STRINGER, NTB / AP

Fleire har i Klassekampen den seinare tida teke opp spørsmålet om Russlands invasjon av Ukraina har vore ein reaksjon mot Nato. 3. juni, etter nokre rundar om kva Kåre Willoch har sagt og ikkje, skriv Johan-Ditlef Martens at han «ønsker en seriøs diskusjon om bakgrunnen for Natos rolle i forkant av annekteringen av Krim». Mest sikker i si sak er Glenn Diesen: «Viss Nato ikkje hadde involvert seg med Ukraina, så hadde ikkje Russland invadert landet», hevda han i intervju med avisa 24. mai. Medan andre utsegner i intervjuet, særleg den om at «vi veit i ganske liten grad» kven som eigentleg blei drepne i Butsja, var både hårreisande og misvisande og har blitt tydeleg tilbakevist, ser påstanden om Natos «involvering» ut til å bli delt av langt fleire. Theo Koritzinsky skreiv i eit innlegg dagen før: «blant årsakene [til Russlands krigføring] er også Natos utvidelser østover mot Russland fra 1990-åra og Natos vedtak om at Ukraina ‘vil bli medlem’.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ukraina-krigen

En nødvendig replikk

Bjørgulv Braanen skriver fredag 4. september, i samband med at jeg runder 80 år, en artikkel som tar opp min betydning for sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet. Jeg takker for de vennlige ord. Samtidig legger han på slutten til at min ellers lojale støtte til dagens avisprosjekt «røynet på etter Russlands invasjon av Ukraina, der han var sterkt uenig i avisas syn». Uenighet fins, men den handler ikke allment om avisas syn på den russiske invasjonen i 2022. At den russiske invasjonen er folkerettsstridig aggresjon er som Bjørgulv vet et standpunkt jeg deler. Derimot deler jeg ikke Klassekampen-redaktørenes klokkertro (fra og med 2023) på at en omfattende norsk og vestlig våpeneksport til Ukraina er veien til fred, og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning.

Gloria steinem (1934–2026)

Ingen er fri før alle er fri – en takk til Gloria Steinem

I skuffen har jeg en hvit t-skjorte det har blitt vanskelig tyde trykket på. Den er brukt så mye at det store, firkantede bildet som dekker brystkassen er blitt utydelig og blast. Teksten er fortsatt synlig, men t-skjorten er blitt pensjonert og flyttet fra hverdagsbruk-skuffen, til pysj og hjemmebruk-skuffen. Nå hentes den frem igjen, i et forsøk på å hedre en av de virkelige store. Teksten på bildet er Feminist Fight Club. Bildet viser Gloria Steinem, Bella Abzug, Shirley Chisholm og Betty Friedan på en pressekonferanse i 1971. Fra jeg var ung, spirende og rasende feminist har Gloria Steinem vært et av mine store idoler.

Riksdagsvalg i sverige

Tidö 2.0 og salget av Sverige

Om du skal gjemme en bok, sett den blant andre bøker. Vil du gjemme en farlig idé, nevn den i forbifarta mens du prater om noe annet. Den svenske valgkampen har lett etter et tema. Noe valgkampen kan handle om. Men alle valg handler om hvilket Sverige vi vil ha. I den forstand er valget et verdivalg. I år er ordet Sverige synlig på valgplakaten.