Det er så fint, sier moren min. Jeg kan sitte her ved vinduet og betrakte blåmeisen som flyr ut og inn av fuglekassen i bjørka rett ved. Mor blåmeis og far blåmeis. De flyr og flyr, sitter et øyeblikk i hullet på kassen, og lokker ungene, tror jeg, til å slå ut vingene og slippe seg ut. Inne i kassen skimter jeg en liten skygge, sikkert en av ungene. Det er så fint, mens jeg inni meg er trist.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
