Berlioz, Ravel
Symphonie fantastique,La valse
Klaus Mäkelä, Orchestre de Paris
Decca/Universal
Jeg skriver denne anmeldelsen fra Berlin, hvor jeg nettopp har hørt Klaus Mäkelä dirigere Berlinfilharmonien. Verden ligger sannelig for hans føtter, og han kan stort sett selv velge hvor han dirigerer. En av tankene jeg sitter igjen med etter konserten her er likevel hvor mye Mäkelä jeg egentlig hørte. Berlinfilharmonien spilte selvfølgelig fantastisk, med mer energiske tempoer enn jeg er vant til i Alpesymfonien av Richard Strauss, men likevel hørtes det ut som Berlinfilharmonien alltid høres ut. Jeg ble sittende og tenke på i hvilken utstrekning de ønsker å ta instruksjoner og har lyst til å vokse og forandre seg med sin leder.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
