Hun vette ikke det», sa barnet. Hun mente hun visste ikke det. Men hvorfor skulle hun si visste, egentlig? Vette følger jo (nesten) et helt vanlig og velkjent mønster: leiker – lekte, leiter – lette, så kanskje også: veit – vette. Den rare nåtidsforma veit i stedet for veiter eller viter kommer vi tilbake til.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
