Kronikk

En autoritær litteratur?

Mazdak Shafieians overspente harang mot minoritetslitteraturen er komplett urimelig.

DEN ENESTE INTELEKTUELLE: Mazdak Shafieians kritikk av minoritetslitteratur er full av feilaktige antakelser og falske sammenlikninger, skriver forfatteren. FOTO: Christopher OlssønDEN ENESTE INTELEKTUELLE: Mazdak Shafieians kritikk av minoritetslitteratur er full av feilaktige antakelser og falske sammenlikninger, skriver forfatteren. FOTO: Christopher Olssøn

Intervjuet med Mazdak Shafieian i Klassekampen 26. april, hvor han lanserte tidsskriftet Cloaca Maxima, interesserte meg. Det hadde en oppgitthet over seg, en trass man sjelden ser i litterære sammenhenger, men desto oftere i politisk-aktivistiske kontekster. I flaggteksten «Virkelighetens fantom» på tidsskriftets nettside (kloakken.no) blander imidlertid Shafieian kortene så voldsomt at de til slutt fremstår som samme spar-ess: Det finnes bare én litteratur, og den sanne litteraturen er Litteraturen. I den overspente meta-harangen antydes en form for ekvivalens mellom mangfolds­tenkning på institusjonelt plan og det tjuende århundrets totalitære og folkemorderiske regimer. Hvilken verden har Shafieian iakttatt i løpet av de siste ti årene?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

En norsk Ukraina-strategi uteluk­kende basert på en militær seier vil være utilstrek­kelig.

Må også Kielland-ofrene hele veien til Strasbourg for å få rettfer­dighet?

Uttalelser fra israelske politikere forsvarer volden på Gaza med den kollek­ti­vis­tiske dødens logikk: Ansvaret for volden plasseres hos offeret.