DebattFrp

Fremskritts­par­tiets fremmedfrykt og mino­ri­tets­forakt

Sayna Etminan (Mastergrad i sosialantropologi fra UiB og medlem i AUF)

At ranerne i den nye valgkampreklamen til Fremskrittspartiet har minoritetsbakgrunn er ikke et uheldig feilgrep, men uttrykk for den rasistiske undertonen som preger høyresidens virkelighetsoppfatning. Frp-politikere har i årevis klart å være påfallende tilbakeholdne. Når Per Manvik, partiets representant i Larviks kommunestyre, nå proklamerer at «homofile har blitt for mange», er heller ikke dette noe enkeltstående unntak. Det er bare partiets ugjendrivelige forakt for minoriteter som viser seg. Slike utspill virker mildt sagt besynderlige i den globale høyrepopulistiske bølgen vi nå er inne i.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Utleie

Airbnb og kapi­ta­lismen

I ti år har vi hatt vår Airbnb i kjellaretasjen, nokre veker kvar sommar litt etter som det har passa for oss. Det har blitt mange fine møte med folk frå heile verda. Vi er alltid tilgjengelege for våre gjester, og vi har berre positive erfaringar med dei. Det slår meg kor greie folk flest er, kor ærlege og høflege dei er også. Ikkje ein ting er blitt borte desse åra, sjølv om leilegheita er full av ulike saker, store som små. Og sjølvsagt har det hendt at det har vore rare spørsmål om ting som er sjølvsagde for oss, og av og til treng dei hjelp til å finna fram eller anna, men då er det jo ekstra fint at vi er her.

Kristoffer Foldøy
Skandinavisk fotball

Et samla lag?

I sommerheten har lærde menn, Døving og Ringdal, foreslått å slå sammen de skandinaviske landa. Om de har fått solstikk slik Arild Rønsen antyder i spalta si sist fredag, veit jeg ikke. Rønsens mener at ei sammenslåing ville ødelegge moroa på Ullevål fordi vi ikke lenger ville ha Sverige og Danmark å spille mot. Storbritannia fikk aldri et samla landslag! Skotland, Wales, Irland og England er egne fotballnasjoner. Om de spiller landskamper mot hverandre veit jeg ikke, men det veit nok Arild Rønsen.

Børre Austmann
Den norske opera

Kven eig operaen?

Dette spørsmålet dukka opp då eg freista på noko eg i røynda ikkje hadde lov til. Ein gatemusikant er etter regelen vist bort frå Operaens grunn, men grunngjevinga var noko utydeleg. Saka var at det ikkje var lov å «buske» på privat grunn, og operaen, meinte vektaren, var privat. Men då eg spurte kven som i røynda eig Operaen, sa ikkje vektaren meir. Dersom Operaen, eller i alle fall sjølve bygningen, er privat, vil det seia at staten, som i røynda driv operaen, driftar staden på vegner av ein privat eigar, noko som i røynda er svært vanleg i Oslo. Der er det ofte slik at ein offentleg etat har seld sjølve bygget for så å leige det tilbake.

Eilev Groven Myhren