Så skriver jeg visst igjen denne spalta fra et venterom. Ikke nok med det – det er det samme venterommet som jeg skrev fra sist, så beskrivelsen min er allerede brukt opp.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Møtefolket
I det siste har jeg begynt å lure på om det er noen ettervirkninger fra pandemien på samfunnet som vi har glemt å snakke om. En av dem er at kontoret er død. Ideen om en arbeidsplass der man driver med arbeidsting, har blitt drept av gjemmekontoret, lykkestedet der man kan jobbe uten bukser på og steke seg et surdeigsbrød mellom øktene. Ikke ti ville dieselbusser kunne fått kontorfolket tilbake på jobb etter pesten. Hva folk gjør i husets lune rede, er ikke mitt problem. Problemet er at de ikke holder seg der. Vi har jo i årevis hatt kafeer preget av et hav av Macbooks og seriøse blikk som sier at her er det en som jobber på romanen sin og absolutt ikke scroller på Instagram, ånei, slett ikke, og forresten, hvem sier at man ikke kan ta pause?! Hæ? Skal ikke en fattig kulturarbeider i prekariatet få lov til å hvile øya litt, hæ, hæ, er du fascist, eller?!! Men vi sporer av. Saken er at hysj-hysj-blikk og innbitt klapring på tastatur har blitt erstattet med … Zoom-møter. Med lyden på.
donderdagDikt om dikt om dikter
«‘Egil Skallagrimsson’ av Kolbein Falkeid» av meg En dag kom han til deg, Kolbein, En reisende langveisfra. Posete øyne og ustelt skjegg, banket Egil på din sjeledør. Inn i din verden gikk han, Stinkende av sorg, blod og av hav. Taus tok han ordene med seg. Tungen var som skåret av. Og du så han for den han var. Ikke viking, sverdsvinger, voldskar, Men et menneske: Kriger-poet, ja, men først og fremst far. Kom Kolbein, ukuelige kvadsmann. Vi går viking på natthavet, vi to. Kolbein og Egil bordet båten, Døden fikk vente i land. I forstavnen over solskinnsdypet Så jeg dere, syngende, sørgende. Alderdom dryppet fra skjeggene Som saft fra solmodne plommer To fedre ferdes nå Der ute på havet et sted. En jakter hevn, Den andre sjelefred. Jeg står bak et speil, Og Kolbein foran en boltet dør. Og bak den står Skallagrimsson – mørkets sanger og smed. Så Egil ville havet til livs. Tvinge klinge i Ægir selv. Holmgang med skjebnen Hadde du og gått, Kolbein.
TustenFuskeforsøk
Kommune-Kari (Kari): Hei, jeg heter Kari og er Rendalen kommunes chatrobot. Spør meg om kommunale tilbud og tjenester (smilefjes). Du chatter anonymt, men bør likevel ikke skrive personlig info. Slik ivaretar vi personvernet ditt i chatten. Hva kan jeg hjelpe deg med? Meg (Meg): Hei, kan du svare på skoleoppgaver? Kari: For å komme i kontakt med én av kommunens ansatte, kan du klikke her: «Søk etter ansatt» Meg: Jeg har tentamen og lurte på om du kan hjelpe meg? Kari: Jeg ser du lurer på noe om eksamen, kanskje finner du svar her? «Trekkdato eksamensfag», «Eksamensdatoer», «Tillatte hjelpemidler», «Klage på karakter», «Særskilt tilrettelegging». Meg: Kan du sammenlikne skrivestil i kapittel én i Karin Fossums «Drapet på Harriet Krohn» og sceneanvisningene i Ibsens «Vildanden»? Kari: Jeg forstår du er sint og kanskje du skal snakke med noen om dette?.
Tusten