Intervju

Vake for verdens ende

Lankums motstandsmusikk er bekmørk, men bærer i seg gamle tradisjoner og en kime av håp.

Aslaug Olette Klausen, Roskilde i Danmark
ALVORLIGE IRER: – Tradisjonsmusikk i Irland er veldig livskraftig. Det er helt merkelig for oss at noen snakker om gjenoppstandelse, for folkemusikken har aldri vært borte, sier Lankum. Foto: Titouan MasséALVORLIGE IRER: – Tradisjonsmusikk i Irland er veldig livskraftig. Det er helt merkelig for oss at noen snakker om gjenoppstandelse, for folkemusikken har aldri vært borte, sier Lankum. Foto: Titouan Massé

Scenen er drapert i et palestinsk flagg, mens palestinaskjerf er en del av sceneantrekket. Lyden – stemmene til fire bandmedlemmer, fele, gitar, concertina, trommer og elektronikk – bærer i seg årtier og tusenfolds tradisjoner av opprør mot undertrykkelse. Mellom låtene i Roskilde-teltet runger det fra irske Lankum: «Viva Palestina!». Rundt midtveis synger de ut på dansk og gir en langfinger til Nordens og verdens tafatthet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.