For Oter er rapmusikk og heimstaddiktning samme greia.
Tromsøswingen
IGH
Stian «Oter» Ottosen utforsker de musikalske grensene for norsk rap, samtidig som han er tro mot ideen om rapmusikk som heimstaddiktning. «Young Hoel»-trilogien hans fra 2022 var en historisk og dokumentarisk reise gjennom Tromsø, med samples av musikkskatter fra nord. På «Tromsøswingen» er han fortsatt tro mot den lokale formelen, riktignok med mer bruk av innspilt musikk.
Allerede abonnent? Logg inn
Smerz byr på litt mindre smerte i sitt album nummer to.
Sannsynligvis den villeste og mest intense samleplata som slippes i år, innspilt live, on location, i det sørvestlige Madagaskar – der musikken er i sentrum for seremoniene, eller kanskje vi skal kalle det festivalene, rundt både bryllup og begravelser: tre til sju dager med sigaretter, øl, lokalt rom og – ikke minst – tsapiky. Det er ikke så lett å få grep om hva denne musikkstilen faktisk er, men uttrykket er såpass ekstatisk at det er lett å la seg rive med, fra Mahemys hardtrockende åpner «Je mitsiko ro mokotse» til Mirasoa & Mahapotekes heliumsvokal på avsluttende «Bleu bleu», med mye rått gitarspill derimellom.
Melankolsk og klassisk indie-vidd.