For Oter er rapmusikk og heimstaddiktning samme greia.
Tromsøswingen
IGH
Stian «Oter» Ottosen utforsker de musikalske grensene for norsk rap, samtidig som han er tro mot ideen om rapmusikk som heimstaddiktning. «Young Hoel»-trilogien hans fra 2022 var en historisk og dokumentarisk reise gjennom Tromsø, med samples av musikkskatter fra nord. På «Tromsøswingen» er han fortsatt tro mot den lokale formelen, riktignok med mer bruk av innspilt musikk.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.