«Det burde bare dø en gang for alle!» Forakten var ikke vanskelig å spore i redaksjonen da vi luftet nyheten om semikolonets drastiske tilbakegang. Ifølge en studie omtalt i The Guardian, er bruken av semikolon i engelske bøker halvert siden år 2000. «Det har ingen funksjon i teksten annet enn å få skribenten til å framstå smart», fikk vi høre. Argumentet er et ekko fra den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut, som skal ha uttrykt om semikolonet: Ikke bruk det! Det eneste effekten det har, er å vise fram at du har høyere utdanning. Men til å være et så lite brukt tegn, skaper det uforvarende mye engasjement blant de få som faktisk bryr seg. For på den andre sida står entusiaster som ikke kan tenke seg et språk uten mulighet til å sette et velfungerende semikolon. Hva ville Virginia Woolfs «Mrs Dalloway»s tankestrøm vært uten semikolonet? Eller som Hilary Mantel har lagt i munnen på den franske journalisten Camille Desmoulins i «A Place of Greater Safety»: «I wonder why I ever bothered with sex, he thought; there’s nothing in this breathing world so gratifying as an artfully placed semicolon.» VHS
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
