Spørsmål
Jeg tenker mye på stortingsvalget til høsten og grunner på dette dilemmaet: Hvilket parti bør vi velgere gi vår stemme til, det partiet som ivaretar den enkelte velgers interesse best, eller det partiet som ivaretar folk flest sine interesser best?
Svar
For en filosof er spørsmålet ditt som en bugnende godteskål. Det er vanskelig å vite hvilken bit man skal begynne med.
Én mulighet er å spørre om motsetningen du setter opp, virkelig er en motsetning. Vi lever jo i et demokrati. Hvis alle stemmer på partiet som gagner dem selv, får vi ikke da samlet sett en politikk som ganger folk flest? Hva annet er folk flest sine interesser enn summen av enkeltvelgernes interesser?
Men når jeg sier dette, spiller jeg djevelens – eller rettere sagt individualismens og markedslogikkens – advokat. Egentlig er jeg enig med deg: Det er en reell motsetning, men hvorfor det?
Den mest åpenbare grunnen er at ikke alle folk i landet har stemmerett. Barn og unge – som utgjør nær en femdel av befolkningen – får ikke stemme, men påvirkes i høyeste grad av politikken. De tilbringer store deler av dagen i politisk styrte institusjoner som barnehage og skole, og foreldrenes liv og omsorgsroller er i stor grad formet av politiske rammer, som arbeidslivspolitikk og permisjonsordninger. Dessuten skal barn og unge leve lengst med konsekvensene av dagens politikk.
Når man tenker over det, er det et stort potensial for urettferdighet her: Den gruppen i samfunnet som antakelig er mest utlevert til politiske beslutninger, har minst innflytelse på dem. Hvis alle stemmeberettigede stemmer etter egeninteresse, risikerer vi å skape et geriokrati – et gamlingvelde – der de eldre utøver vilkårlig makt over de yngre.
Jo da, tenker du kanskje, men barn skjønner seg ikke på politikk. Vi kan ikke gi mennesker stemmerett før de har stemmevett. Kanskje kan aldersgrensa senkes, til 16 år for eksempel, men ett sted må grensa gå. Landet kan ikke styres fra fødestua.
Man kunne tenke seg alternativer: At de som kjenner barna best – foreldrene eller andre omsorgspersoner – får en ekstra stemme for hvert barn. Eller at barn får en brøkdels stemmerett, som øker med alderen, og som samsvarer med en antatt gradvis økning i politisk innsikt. Men slike forslag har sine svakheter, og så lenge systemet er som det er, har vi voksne et ansvar for å bruke stemmen vår med omtanke – ikke bare for oss selv, men også for dem uten stemme.
Filosofer som Hans Jonas, Emmanuel Lévinas og Knud E. Løgstrup har alle pekt på dette, på ulike måter: Når vi har makt over andres liv, så har vi også et moralsk ansvar for å bruke den til deres beste.
Men det er stadig grunn til å spørre: Hvem er «folk flest»? På det tidspunktet i historien vi lever – med økonomisk globalisering, global oppvarming og tiltakende teknologisk innvikling – er det mange andre som blir berørt av norsk politikk enn de som nå lever innenfor landegrensene. Hvor går da grensene for «folk flest»? Hva med fremtidige generasjoner? Hva med mennesker på andre siden av jorda, som trues av utslipp fra norsk olje og gass? Og må «folk» være andre mennesker, eller bør vi inkludere dyr som vi har politisk makt over? Og hva med utrydningstruede arter og unike naturområder som bygges ned og forsøples? Det blir kanskje rart å kalle dem «folk», men er de ikke likevel parter som berøres av våre politiske beslutninger?
I møte med disse spørsmålene vil jeg igjen si at så lenge vi har makt over disse andre, og så lenge de er verdifulle og sårbare, så har vi også et moralsk ansvar for å ta hensyn til dem når vi går til valgurnene.
Når det er sagt, nærmer jeg meg et klarere svar på spørsmålet ditt: Det er galt å stemme kun ut fra egeninteresse. Det er en uansvarlig bruk av stemmeretten.
Spørsmålsstillingen din kan imidlertid utfordres på enda en måte: Er det gitt at målet med politikken utelukkende er å «ivareta interesser»? Slik spørsmålet er stilt, er det en fare for at interesser oppfattes som statiske, men interesser kan være i bevegelse og endring. Og det hender at politiske beslutninger forandrer folks interesser. Ta røykeloven som eksempel. Før loven hadde mange interesse av å røyke inne. Etter loven har få den interessen lenger. Politikken endret hva folk flest anså som sine interesser.
Kanskje har vi andre interesser i dag som ikke gagner folk på lang sikt. For eksempel er det en rådende oppfatning at det er i alles interesse med fortsatt økonomisk og materiell vekst, i uoverskuelig framtid. Den samme veksten truer med å ødelegge livsgrunnlaget for mennesker på jorda. Bør vi derfor tenke annerledes om hva som er viktigst når vi stemmer? Kanskje er det ikke viktigst å ivareta rådende interesser.
Derfor, som en slags konklusjon: Ved valget bør du stemme på et parti som du tror vil bidra til å skape en verden som folk flest – i vid forstand – kan ønske å leve i, både nå og i fremtida.
Og nei, det betyr ikke at du bør stemme på Partiet for folk flest.
Godt valg!
