Kommune-Kari (Kari): Hei, jeg heter Kari og er Rendalen kommunes chatrobot. Spør meg om kommunale tilbud og tjenester (smilefjes).
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Dikt om dikt om dikter
«‘Egil Skallagrimsson’ av Kolbein Falkeid» av meg En dag kom han til deg, Kolbein, En reisende langveisfra. Posete øyne og ustelt skjegg, banket Egil på din sjeledør. Inn i din verden gikk han, Stinkende av sorg, blod og av hav. Taus tok han ordene med seg. Tungen var som skåret av. Og du så han for den han var. Ikke viking, sverdsvinger, voldskar, Men et menneske: Kriger-poet, ja, men først og fremst far. Kom Kolbein, ukuelige kvadsmann. Vi går viking på natthavet, vi to. Kolbein og Egil bordet båten, Døden fikk vente i land. I forstavnen over solskinnsdypet Så jeg dere, syngende, sørgende. Alderdom dryppet fra skjeggene Som saft fra solmodne plommer To fedre ferdes nå Der ute på havet et sted. En jakter hevn, Den andre sjelefred. Jeg står bak et speil, Og Kolbein foran en boltet dør. Og bak den står Skallagrimsson – mørkets sanger og smed. Så Egil ville havet til livs. Tvinge klinge i Ægir selv. Holmgang med skjebnen Hadde du og gått, Kolbein.
TustenBestemor
Bestemors vafler smakte alltid best. Her er en oppskrift hun lagde en gang. Ta fram en kjele og smelt smør på middels varme. La det kjøle litt. Pisk egg og sukker, og tilsett melk, hvetemel, vaniljesukker, bakepulver, natron, kardemomme, druer med stein, druer uten stein, litt tannkrem og pisk til du får en klumpfri røre. Bruk gjerne kjøkkenmaskin med visp. Dra rømme utover en fjøl med smørekniv, hell ut røra og kutt opp røra med en skarpere smørekniv. (Det må sies at bestemor ikke var ved sine fulle fem da hun viste meg denne oppskriften, men jeg skrev den ned.) Mens du leter etter vaffeljernet, kan du si noen kloke ord til din sønnesønn: «Det var synd at du sluttet på fotball. Du var mye sprekere før.
TustenHuskelapp
I anledning nasjonaldagen trykker vi vers to til seks av «Ja vi elsker». Brett, riv og ta med som huskelapp! Det første og de to siste versene kan du vel på rams? 2. Dette landet Harald bjærged med sin kæmperad, dette landet Håkon værged, medens Øjvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod. 3. Bønder sine økser brynte, hvor en hær drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte, så den lystes hjem. Kvinner selv stod op og strede som de vare mænd; andre kunde bare græde; men det kom igen! 4. Vistnok var vi ikke mange; men vi strak dog til, da vi prøvdes nogle gange, og det stod på spil; ti vi heller landet brænte, end det kom til fald; husker bare, hvad som hændte ned på Fredrikshald! 5. Hårde tider har vi døjet, blev tilsidst forstødt; men i værste nød blåøjet frihed ble oss født. Det gav faderkraft at bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlig. 6. Fienden sit våben kasted, op visiret fór, vi med undren mod ham hasted; ti han var vår bror. Drevne frem påstand av skammen gik vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!.
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson