Stein Korsveien har delt denne artikkelen med deg.

Stein Korsveien har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEnergipolitikk

Hvorfor si nei til Norges mest effektive klimatiltak?

Når Norge eksporterer strøm, brukes denne i stor grad til å erstatte svært forurensende, og dyr, europeisk gass- og kullkraft. Den andre veien kommer det billig vindkraft og solkraft når solen skinner og vinden blåser hos våre naboer. Strømkablene våre til utlandet sikrer best mulig utnyttelse av våre livsviktige grønne elektroner.

Klimaeffekten av denne utvekslingen er ikke liten. Om vi antar at all strømmen Norge eksporterer erstatter gasskraft, førte fjorårets eksport til utslippskutt på omkring 10 millioner tonn CO₂. Dette tilsvarer en femtedel av Norges årlige utslipp, eller omtrent 12 ganger Melkøyas årlige utslipp.

Ikke bare har eksporten en direkte klimaeffekt ved å erstatte gasskraft, det tillater også europeiske land å satse mye hardere på fornybar energi. I Danmark har man eksempelvis klart å nesten halvere CO₂-utslippene siden 1990, i stor grad ved å erstatte kullkraft med vindkraft. Norsk vannkraft bidrar til at det danske systemet kan balanseres selv med økende mengder vindkraft. Klimaeffekten av utenlandskablene er derfor antakelig enda mer positiv enn det regnestykket over tilsier.

«Utenlands­kabler er klimakamp, solidaritet og naturvern i praksis»

At gasskraft erstattes av norsk vannkraft, bidrar også i arbeidet med å gjøre Europa uavhengig av russisk gass. Dermed undergraver vi Russlands evne til å føre krig i Ukraina.

Kraftutvekslingen bidrar i tillegg til å unngå unødvendige naturinngrep. Uten kraftutveksling måtte alle land til enhver tid kunne dekke sitt eget forbruk. Kraftutveksling tillater oss å utnytte forskjellene mellom land, slik at landene som har underskudd kan importere fra land med overskudd. Dette betyr at man ikke trenger like mye reservekraft, og at den totale kraftutbyggingen reduseres. Dette kan spare store mengder natur.

Tidligere i vår stemte Arbeiderpartiets landsmøte mot en fornyelse av de to eldste kablene til Danmark. Til gjengjeld vedtok Miljøpartiet de Grønne i helgen at vi ikke bare vil bevare og fornye dagens kabler, men ytterligere øke kapasiteten til utlandet. Dermed består MDG som det eneste partiet på venstresiden som tør å stå opp for utenlandskablene. Det er klimakamp, solidaritet og naturvern i praksis.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.