Stein Korsveien har delt denne artikkelen med deg.

Stein Korsveien har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEnergipolitikk

Hvorfor si nei til Norges mest effektive klimatiltak?

Når Norge eksporterer strøm, brukes denne i stor grad til å erstatte svært forurensende, og dyr, europeisk gass- og kullkraft. Den andre veien kommer det billig vindkraft og solkraft når solen skinner og vinden blåser hos våre naboer. Strømkablene våre til utlandet sikrer best mulig utnyttelse av våre livsviktige grønne elektroner.

Klimaeffekten av denne utvekslingen er ikke liten. Om vi antar at all strømmen Norge eksporterer erstatter gasskraft, førte fjorårets eksport til utslippskutt på omkring 10 millioner tonn CO₂. Dette tilsvarer en femtedel av Norges årlige utslipp, eller omtrent 12 ganger Melkøyas årlige utslipp.

Ikke bare har eksporten en direkte klimaeffekt ved å erstatte gasskraft, det tillater også europeiske land å satse mye hardere på fornybar energi. I Danmark har man eksempelvis klart å nesten halvere CO₂-utslippene siden 1990, i stor grad ved å erstatte kullkraft med vindkraft. Norsk vannkraft bidrar til at det danske systemet kan balanseres selv med økende mengder vindkraft. Klimaeffekten av utenlandskablene er derfor antakelig enda mer positiv enn det regnestykket over tilsier.

«Utenlands­kabler er klimakamp, solidaritet og naturvern i praksis»

At gasskraft erstattes av norsk vannkraft, bidrar også i arbeidet med å gjøre Europa uavhengig av russisk gass. Dermed undergraver vi Russlands evne til å føre krig i Ukraina.

Kraftutvekslingen bidrar i tillegg til å unngå unødvendige naturinngrep. Uten kraftutveksling måtte alle land til enhver tid kunne dekke sitt eget forbruk. Kraftutveksling tillater oss å utnytte forskjellene mellom land, slik at landene som har underskudd kan importere fra land med overskudd. Dette betyr at man ikke trenger like mye reservekraft, og at den totale kraftutbyggingen reduseres. Dette kan spare store mengder natur.

Tidligere i vår stemte Arbeiderpartiets landsmøte mot en fornyelse av de to eldste kablene til Danmark. Til gjengjeld vedtok Miljøpartiet de Grønne i helgen at vi ikke bare vil bevare og fornye dagens kabler, men ytterligere øke kapasiteten til utlandet. Dermed består MDG som det eneste partiet på venstresiden som tør å stå opp for utenlandskablene. Det er klimakamp, solidaritet og naturvern i praksis.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Oljefondet

La oss ta Stol­ten­berg på alvor

Som et tiltak mot såkalt politisering, har Jens Stoltenberg med hjelp fra stortingsflertallet kastet om på Oljefondets etiske forvaltning. Denne «avpolitiseringen» av fondet flytter blant annet ansvaret for vurderinger om utelukkelse fra Etikkrådet og deres fagpersoner, til Finansdepartementet, ledet av politikeren Stoltenberg selv. Grepet omtales som en innersving på de kreftene som ønsker en mer folkerettslig og etisk ansvarlig forvaltning av fondet, men kan også åpne for muligheter. En gjennomgang av den etiske forvaltningen av Oljefondet trenger ikke være negativt. Etikkrådet har over tid vist seg uegnet til å sikre aktsomhet i Oljefondets investeringer. Et råd på fem personer uten faste årsverk kan ikke overvåke de tusenvis av selskaper Oljefondet investerer i. Det har kanskje heller aldri vært meningen. Ansvaret for aktsomhet og ansvarlig forvaltning ligger uansett under Norges Bank, og i siste instans hos Finansministeren. Likevel har Etikkrådet fungert som en lynavleder for politikere og oljefondsdirektører som vil ha minst mulig oppstyr rundt hvilke selskaper Oljefondet er investert i. I praksis har forsøk på å løfte problematiske investeringer i Oljefondet, endt opp i fondsforvaltningens pekelek.

Innvandring

Slemt å endre et ødelagt asylsystem?

Leder i Oslo Grønn Ungdom, Maria Tøsse Pihlstrøm, blir kvalm av å lese om at jeg har snudd i innvandringspolitikken (Klassekampen 11. november). Tilsynelatende er det slemt å ville endre et asylsystem som er dyrt, ineffektivt og kun hjelper en promille av verdens flyktninger. Men å snakke om en ny innvandringspolitikk innebærer ikke å la Frp sette premissene for samfunnsdebatten, slik Pihlstrøm påstår. Det bygger på en erkjennelse om at dagens politikk ikke hjelper de mest sårbare, men skaper store integreringsutfordringer som øker fremveksten av populistiske partier. Det er dessuten ikke bare Frp som kritiserer innvandringspolitikken. Det samme gjør liberale i Nederland, sosialdemokrater i Danmark og konservative i Tyskland og England. Migrasjonsforskeren Ruud Koopmans omtaler asylsystemet som det mest dødbringende i verden, og kaller det for en humanitær og moralsk skandale. Tusenvis dør på veien over Middelhavet, noe kyniske menneskesmuglere profitterer på.

Sudan

Ikke se bort, igjen

Søndag kveld ble Raftoprisen 2025 tildelt Emergency Response Rooms (ERR). Hundrevis av mennesker samlet seg i fakkeltog gjennom Bergen sentrum for å stå i solidaritet med ERR og hedre deres arbeid for den mest grunnleggende menneskerettigheten: retten til liv. Siden krigen i Sudan brøt ut i 2023 har vi vært vitne til en av de største humanitær krisene verden har sett. Over 150.000 sivile blitt drept og mer enn 30 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Likevel var Sudan lenge en av de minst dokumenterte krisene. Jeg skriver ikke for å klandre noen for uvitenhet. Jeg skriver for å be om at vi ikke blir likegyldige. Nå vet du.