Stein Korsveien har delt denne artikkelen med deg.

Stein Korsveien har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEnergipolitikk

Hvorfor si nei til Norges mest effektive klimatiltak?

Når Norge eksporterer strøm, brukes denne i stor grad til å erstatte svært forurensende, og dyr, europeisk gass- og kullkraft. Den andre veien kommer det billig vindkraft og solkraft når solen skinner og vinden blåser hos våre naboer. Strømkablene våre til utlandet sikrer best mulig utnyttelse av våre livsviktige grønne elektroner.

Klimaeffekten av denne utvekslingen er ikke liten. Om vi antar at all strømmen Norge eksporterer erstatter gasskraft, førte fjorårets eksport til utslippskutt på omkring 10 millioner tonn CO₂. Dette tilsvarer en femtedel av Norges årlige utslipp, eller omtrent 12 ganger Melkøyas årlige utslipp.

Ikke bare har eksporten en direkte klimaeffekt ved å erstatte gasskraft, det tillater også europeiske land å satse mye hardere på fornybar energi. I Danmark har man eksempelvis klart å nesten halvere CO₂-utslippene siden 1990, i stor grad ved å erstatte kullkraft med vindkraft. Norsk vannkraft bidrar til at det danske systemet kan balanseres selv med økende mengder vindkraft. Klimaeffekten av utenlandskablene er derfor antakelig enda mer positiv enn det regnestykket over tilsier.

«Utenlands­kabler er klimakamp, solidaritet og naturvern i praksis»

At gasskraft erstattes av norsk vannkraft, bidrar også i arbeidet med å gjøre Europa uavhengig av russisk gass. Dermed undergraver vi Russlands evne til å føre krig i Ukraina.

Kraftutvekslingen bidrar i tillegg til å unngå unødvendige naturinngrep. Uten kraftutveksling måtte alle land til enhver tid kunne dekke sitt eget forbruk. Kraftutveksling tillater oss å utnytte forskjellene mellom land, slik at landene som har underskudd kan importere fra land med overskudd. Dette betyr at man ikke trenger like mye reservekraft, og at den totale kraftutbyggingen reduseres. Dette kan spare store mengder natur.

Tidligere i vår stemte Arbeiderpartiets landsmøte mot en fornyelse av de to eldste kablene til Danmark. Til gjengjeld vedtok Miljøpartiet de Grønne i helgen at vi ikke bare vil bevare og fornye dagens kabler, men ytterligere øke kapasiteten til utlandet. Dermed består MDG som det eneste partiet på venstresiden som tør å stå opp for utenlandskablene. Det er klimakamp, solidaritet og naturvern i praksis.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Lektoratordningen

Redd lekto­rat­ord­ningen. Gjør det for Norge

Regjeringens plan om å avvikle støtteordningen til norsklektorater ble møtt med kritikk av mange som jobber med norsk i utlandet. Uten økonomisk støtte vil norskundervisning ved internasjonale universitetet forvitre og i verste fall avvikles. Norge står i fare for å miste en hel generasjon med oversettere og formidlere av norsk kultur. Disse bekymringene er reelle og bør tas på alvor, og det er ett ytterligere aspekt ved denne eventuelle avviklingen som ikke har fått nok oppmerksomhet. Det gjelder rollen mange tidligere, utenlandske norskstuderende har spilt og vil kunne fortsette å spille for norsk kultur i Norge. Allerede nå finnes det flere utenlandske arbeidstakere i skolen eller UH-sektoren, som har lært seg norsk i utlandet og er senere flyttet hit. Med de få pengene Norge har investert i lektoratordningen, har landet tjent ved å hente inn meget kvalifisert arbeidskraft, som etter hvert har fått norsk statsborgerskap, betaler skatt her, og bidrar til det norske samfunnet på en rekke måter. La oss ta historien jeg kjenner best, altså min egen.

Skole

Hvor langt er et skoleår?

Elise Farstad Djupedal har i sitt arbeid belyst økningen i antall undervisningstimer i norsk grunnskole fra 1990 til 2008, et interessant bidrag som belyser en historisk utvikling. Hun konkluderer med at dagens elever har «to år mer skolegang». Denne konklusjonen representerer imidlertid en feilslutning som dessverre har fått fotfeste i enkelte miljøer. I Klassekampen xx gjentar hun påstanden. I artikkelen «På skuldrene til de minste» (2022) kombinerer hun en analyse av endringer i fag- og timefordelingen (1990–2008) med en idéhistorisk fremstilling av «kunnskapssamfunnet». Hun konkluderer med at norske elever i dag tilbringer to år mer på skole enn tidligere. Det bemerkes imidlertid at artikkelen ikke inneholder referanser til forskning om «skoleår» eller «undervisningstid».

Israel

– Drep jenta også!

Ordren den israelske soldaten mottok, kom like etter at han først hadde fått ordre om å drepe faren. Begge ubevæpnet. Dette kom fram i et nylig intervju med soldater som har tjenestegjort i Gaza: «Vi satt og tok oss en røyk. En av gutta fortalte om en far og datter han hadde sett gående på en vei der de ikke skulle være. Han grep radioen og fikk da beskjed om å skyte faren. Rett etterpå brøt en annen offiser inn på den røde, hemmelige linja. Hun sa: Skyt jenta også! (Haaretz, 28.